Astronomihistorien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Jeg tar for meg kvinner som har bidratt til astronomihistorien, og denne gangen skal det handle om verdens ledende astronom innen jakten på utenomjordisk liv, Jill Tarter.
En ung Jill Tarter. Bilde: Ukjent
Allerede som åtteåring hadde Jill Tarter bestemt seg for at hun skulle bli ingeniør når hun vokste opp. Jill ble født i New York i 1944, og hadde et nært forhold til faren sin og var mest interessert i ting som ble sett på som «guttete». Da hun startet ingeniørstudier ved Cornell University i 1965, var hun den eneste kvinnen blant 300 studenter. Fordelen med dette var at professorene alltid visste hvem hun var – hun kunne ikke ignoreres. Men Jill syntes ingeniørstudiene var kjedelig, og siktet seg derfor videre mot astronomi.
Brune dverger
I begynnelsen av sin forskningskarriere innen astronomi, studerte Jill det som kalles brune dverger. Brune dverger er «nesten-stjerner». De er dannet på samme måter som stjerner ved at gass klumper seg sammen til å danne et rundt objekt. Men de er ikke massive nok til å sette i gang fusjonsprosesser i kjernen, og begynner dermed aldri å lyse, slik som fullgode stjerner gjør.
Illustrasjon av hvordan en brun dverg kan tenkes å se ut. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Jill var faktisk den første som kalte disse objektene for brune dverger (!), et begrep som har festet seg. Hun syntes brune dverger var fascinerende, men undret seg over hva skattebetalerne egentlig fikk ut av denne forskningen. Da hun litt senere fant veien til forskningsområdet SETI (Search for Extra-Terrestrial Intelligence), syns hun dette var et mye viktigere bidrag til samfunnet, ettersom jakten på utenomjordisk liv angår hele menneskeheten.
Jakten på utenomjordisk liv
Da Jill hadde fullført sin doktorgrad, ble hun på grunn av sine programmeringskunnskaper invitert til å bli med i et team av astronomer for å gjøre et SETI-prosjekt. Jill hadde siden barndommen undret seg over spørsmålet «Er vi alene?». Nå fantes endelig teknologien som gjorde det mulig for mennesker å besvare dette spørsmålet vitenskapelig. Jill kunne ikke unngå å la seg begeistre. Og karrieren hennes har siden vært sentrert rundt SETI.
Jill Tarter på kontoret sitt. Legg merke til skjermbildet. Bilde: SETI Institute
SETI går hovedsakelig ut på å lytte etter signaler fra utenomjordiske sivilisasjoner. Jill har lett etter utenomjordisk liv i flere tiår, og var med å grunnlegge SETI-instituttet i California i 1984. Da SETI-programmet mistet pengestøtten fra NASA i 1993, spilte Jill en ledende rolle for å finne privat finansiering til å fortsette programmet. Hun måtte forsøke å overbevise skeptikerne om at det er verdt å lete etter utenomjordisk liv.
«I’d love for all of us to be able to calibrate our place in the universe and help us understand who we are and how we fit into the rest of the cosmos — even if, indeed, we are all there is.» – Jill Tarter
Jill var med å designe Allen Telescope Array (ATA) som brukes av SETI, sammen med ektemannen Jack Welch. ATA består av 42 radioantenner som peker mot bekreftede eksoplaneter på jakt etter signaler som kan komme fra en utenomjordisk intelligent sivilisasjon.
Allen Telescope Array. Bilde: Brew Books
Snille romvesener?
Det er fort gjort å tenke at det ikke vil være ønskelig å få besøk av romvesener. Hvis de klarer å komme seg til oss, vil de være overlegne oss innen teknologi og intelligens. Historisk sett har det ikke gått så bra når mer avanserte grupper mennesker har møtt på mindre avanserte menneskegrupper på Jorden, som for eksempel den amerikanske urbefolkningen. Men Jill tror at romvesener som er avanserte nok til å reise på tvers av universet for å komme til Jorden, vil være snille fremfor aggressive.
En snill type? Bilde: Wikipedia Commons
For Jill gir det ikke mening at en sivilisasjon skal kunne overleve i lang tid samtidig som den har en aggressiv teknologi. Å sikre langsiktig overlevelse vil kreve globalt samarbeid og løsninger på globale problemer. «Vi er snillere og mildere enn vi noen gang før har vært», har Jill sagt. Hypotesen hennes er at menneskeheten må bli snillere jo lenger den ønsker å overleve, og at vi om 10 000 år vil være mye mindre krigerske enn vi er i dag. Jill mistenker at det samme vil være tilfellet for andre intelligente sivilisasjoner utenfor solsystemet vårt.
«If aliens were able to visit Earth that would mean they would have technological capabilities sophisticated enough not to need slaves, food, or other planets. If aliens were to come here it would be simply to explore. Considering the age of the Universe, we probably wouldn’t be their first extraterrestrial encounter, either.» – Jill Tarter
Aktiv SETI
Arecibo-beskjeden.
SETI er en passiv aktivitet – man peker teleskoper mot fjerne verdener og lytter etter signaler derfra. Helt siden SETIs begynnelse har det vært snakk om «aktiv SETI», også kalt METI (Messaging to Extra-Terrestrial Intelligence). METI handler om at vi aktivt sender beskjeder ut i verdensrommet, fremfor bare å lytte. Kanskje kan andre sivilisasjoner høre vårt signal?
Det finnes flere eksempler på at dette er blitt gjort, for eksempel gullplaten som sitter på Voyager-sondene eller Arecibo-beskjeden som ble sendt ut i 1974.
Selv om Jill ikke tror det vil være en katastrofe å få besøk av romvesener, syns hun ikke mennsker bør sende signaler ut i rommet helt ennå. Vi er fortsatt en ung teknologisk sivilisasjon. Hun mener vi må vokse opp og bli mer avanserte før vi tar det neste skrittet, og at vi – inntil videre – bare bør lytte.
Innflytelse
Jill pensjonerte seg i 2012. Hun har vært en viktig person gjennom sin karriere, og har fått mange priser for sitt arbeid. Hun ble for eksempel kåret til én av Time Magazines 100 Most Influential People in the World i 2004. Asteroiden 74824 Tarter er oppkalt etter henne, og filmen Contact, som jeg skrev om på bloggen for noen dager siden, er inspirert av karrieren hennes.
I fjor kom biografien Making Contact: Jill Tarter and the Search for Extraterrestrial Intelligence – jeg tror jeg må lese denne etter hvert!
* * *
Tidligere innlegg i Astronomikvinner-serien:
- Del 0: Introduksjon
- Del 1: Annie Jump Cannon
- Del 2: Maria Mitchell
- Del 3: Sophie Brahe
- Del 4: Cecilia Payne-Gaposchkin
- Del 5: Dorothea Klumpke Roberts
- Del 6: Aglaonike
- Del 7: Vera Rubin
Hovedbilde: bakgrunnsbilde av Tim Park (brukt med tillatelse), fonten er Existence Light
Kommentarer