En utenomjordisk kjøretur – vår hjulbaserte utforskning av solsystemet

Så langt har ti hjulbaserte romfartøy utforsket Månen og Mars. Og flere skal det bli.

I det siste er det den røde Teslaen som går i bane rundt Solen som har fått mest oppmerksomhet når det gjelder astronomiske kjøretøy. Men det å sende kjøretøy ut i rommet er ikke noe nytt. Vi har sendt kjøretøy til andre planeter og måner helt siden 1970-tallet for å lære mer om solsystemet vårt og lete etter tegn til liv. Og det ser ikke ut til at vi har noen planer om å stoppe med det første.

Et maraton

Fordelen med kjøretøy sammenlignet med stasjonære landingsfartøy, er at de kan utforske flere områder av et himmellegeme. Roveren Opportunity, som har kjørt rundt på Mars siden 2004, fortsetter å sette rekorder i tilbakelagt strekning. Roveren Curiosity som har vært der siden 2014, klatrer sakte, men sikkert oppover på listen over strekninger tilbakelagt av utenomjordiske kjøretøyer.

Her er en oversikt over tilbakelagte strekninger opp gjennom historien (per januar 2017):

Figur: NASA/JPL-Caltech (oppdatert med tall fra january 2017 av meg)

Det går ikke akkurat fort med disse kjøretøyene. Opportunity og Curiosity har begge en gjennomsnittsfart på rundt 32 meter i timen. Den astronautstyrte månebilen var vesentlig raskere, med en rekordfart på 18 km/t.

Hjulbasert utforskning av Månen

På Månen har vi hatt både datastyrte rovere og menneskekjørte månebiler. Utrolig nok landet vi mennesker på Månen før vi sendte kjøretøy dit. Den bakkebaserte utforskningen av Månen startet med månelandingen til Apollo 11 i 1969. Det var med Apollo 15 i 1971 at astronautene begynte å ha med seg en månebil på måneferden, som fortsatte til og med Apollo 17, som skulle bli den siste gangen mennesker satte foten på Månen og månebilpedalen – inntil videre.

Eugene Cernan testkjører månebilen sendt med Apollo 17. Bilde: NASA
Astronaut i månebil i forbindelse med Apollo 15. Bilde: NASA

Før NASA-astronautene kjørte rundt i månebilene sine, sendte Sovjetunionen i 1970 opp den datastyrte roveren Lunokhod 1. Dette var den aller første datastyrte roboten som landet på et annet himmellegeme. I 1973 landet Lunokhod 2.

Modell av den sovjetiske roveren Lunokhod 1. Lunokhod 2 så tilsvarende ut. Bilde: Wikipedia

I 2013 sendte Kina opp roveren Yutu, som er den roveren som var lengst i drift på Månen med sine 31 måneder, som endte i 2016. Etter et par måneder på overflaten mistet Yutu evnen til å kjøre, men fortsatte med å samle inn data.

Yutu-roveren på Månen, fotografert av landingsfartøyet sitt. Bilde: Chinese National Space Administration/China Central Television

Foreløpig har vi kun landet på forsiden av Månen. Landingsstedene er markert her:

Omtrentlig landingssteder for rovere og kjøretøy på Månen. Bakgrunnsbilde: Naval Research Laboratory. Grafikk: meg

Det er flere fremtidige planer for å sende rovere til Månen. Bare i år er det planlagt flere oppdrag til Månen. Les mer i innlegget Hva skjer innen romfart i 2018? Blant annet skal det foretas en landing på Månens bakside for aller første gang, og attpåtil en rover! I tillegg til årets planer, planlegger Japan en månerover med SELENE-2 på 2020-tallet, mens det privateide amerikanske selskapet Astrobotic Technology å sende opp en rover i 2019. Ellers utforsker NASA forskjellige konsepter for fremtidige månerovere som skal kunne kjøre mye lengre enn Apollo-bilene.

Etter Lunokhod-roverne, var det ikke før i 1997 at det ble sendt en ny rover til et himmellegeme, da Sojourner landet på Mars.

Hjulbasert utforskning av Mars

I utforskningen av Mars har vi vært langt mer forsiktige – NASA har sendt fire rovere dit som har utforsket den røde planeten siden 1997, mens mennesker har måttet vente. To av roverne er aktive den dag i dag. Landingen av mennesker er sannsynligvis fortsatt et tiår eller mer unna.

Størrelsessammenligning av Mars-roverne. Den lille foran er en backupversjon av Sojourner. Den til venstre er en testversjon av tvillingene Spirit og Opportunity. Den store roveren til høyre er en testversjon av Curiosity. Bilde: NASA

Det er fire rovere som vellykket har kommet seg til Mars, alle fra NASA. De har landet på ulike steder:

Omtrentlig landingssted for de ulike roverne på Mars. Bakgrunnsbilde: NASA/JPL. Grafikk: meg

NASAs vitenskapelige mål med å utforske Mars er å finne ut om det noen gang har vært liv på Mars, karakterisere klimaet og geologien på Mars, og forberede menneskelig utforskning av Mars.

I tillegg til de fire vellykkede marslandingene, har Russland hatt to mislykkede forsøk på å få rovere til Mars – Mars 2 og Mars 3 (1971). Mens EU har hatt ett mislykket forsøk – Beagle 2 (2003). Suksessraten har altså ikke vært så høy så langt. Men det hindrer oss ikke fra å planlegge nye oppdrag til Mars. I 2020 skal ESA skyte opp ExoMars som skal lande en rover på Mars. Det samme året skal NASA skyte opp sin Mars 2020 som også skal sette en rover på Mars og Kina skal også sende en rover til Mars. Det kanadiske romfartsbyrået (CSA) planlegger også å sende en rover.

Hvor mange rovere trengs egentlig?

Det er planlagt en rekke rovere som skal sendes til både Månen og Mars fremover. Vår hjulbaserte utforskning av solsystemet er med andre ord langt fra over. Og man kan jo spørre seg hva vi skal med alle disse roverne – vil de egentlig kunne finne ut noe nytt?

Ved å sende nye rovere får vi utforsket nye landingssteder, gjort nye eksperimenter og brukt forbedrede metoder, samt testet ny teknologi. På denne måten utvikler romfartsteknologien seg, samtidig som vi kan få bedre og mer informasjon om himmellegemene der ute. Fremover vil fokuset dessuten være mer rettet mot å forberede fremtidige bemannede romferder, hvor roverne blant annet skal teste landingsteknikker og utforske muligheten for å produsere oksygen lokalt på Mars, noe som vil være avgjørende for en fremtidig marsferd. Roverne vil dermed være et viktig steg på veien mot bemannet utforskning av både Månen og Mars. Så da er det vel bare å si: Tut og kjør ?

Hovedbilde: Sporene etter Curiosity i marsstøvet (NASA/JPL-Caltech/MSSS)

Relaterte innlegg

5 tanker om «En utenomjordisk kjøretur – vår hjulbaserte utforskning av solsystemet»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.