USA skal sende mennesker til Månen igjen

Som et steg på reisen til Mars, ønsker Det hvite hus igjen at NASA skal sende mennesker til Månen.

«Vi vil sende NASA-astronauter til Månen igjen – ikke bare for å legge igjen fotspor og flagg, men for å bygge grunnlaget vi trenger for å sende amerikanere til Mars og videre utover», sa visepresident Mike Pence fredag.

Pence leder det nylig gjenetablerte National Space Council, som skal ha tilsyn med og koordinere amerikanske romaktiviteter, deriblant NASAs romprogram. Trump-administrasjonens ambisjoner står i kontrast til president Obama som i 2010 kansellerte lignende planer NASA hadde den gang, til fordel for en mer ambisiøs ferd til Mars og videre finansiering av Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Pence presenterte planene foran den pensjonerte romfergen Discovery ved Smithsonian National Air and Space Museum. Talen ga assosiasjoner til tidligere president John F. Kennedys tale i 1962 som skulle lede opp til den første månelandingen i 1969. Da ga Kennedy NASA oppgaven med å sette amerikanere på Månen innen et tiår. Visepresidentens tale var langt fra like konkret og det er unektelig ikke like spennende å sende mennesker til Månen for syvende gang. Spørsmålet blir om Trump-administrasjonen er like villig som Kennedy til å legge penger på bordet for å få en måneferd til å skje. For det er til syvende og sist finansiering som vil være utslagsgivende. Uansett er det oppmuntrende å høre at interessen for romfart fortsatt er til stede i amerikansk politikk.

USA i romfartsfronten igjen?

I år er det 60 år siden Russland sendte opp verdens første satellitt i rommet, Sputnik 1. Siden den gang har NASA sendt de første og eneste menneskene til Månen med Apollo-programmet i 1961–1972, vært med å bygge ISS og hatt romfergeprogrammet. Romfergeprogrammet ble avviklet i 2011 og USA er forventet å avslutte sin finansiering av ISS i 2024. De siste årene har NASA hatt et skiftende fokus mellom Månen og Mars, men det har ikke vært én tydelig, helhetlig fremtidsvisjon. Kanskje var det derfor ingen norske medier dekket fredagens annonsering – det er fare for at det bare blir tomme ord.

«USA synes ikke lenger å være i front innen romfart», sa Pence og konstaterte at dette skal det bli slutt på. «National Space Council vil gjenopplive USAs banebrytende evner i verdensrommet, og sikre at USA aldri igjen mister vår ledelse innen romforskning, innovasjon og teknologi».

Det hvite hus ønsker å skrinlegge tidligere planer om å sende mennesker til en asteroide som den neste milepælen innen bemannet romfart før Mars. De vil heller fokusere på Månen og rommet rundt Månen før en fremtidig marsferd. Denne «Mars-via-Månen»-planen stammer fra president George W. Bush, da planen var å sende mennesker til Månen i 2015. Men blant annet på grunn av mangel på nødvendig finansiering, gikk det ikke slik.

Nå ønsker Det hvite hus å fortsette i et lignende spor, men uten tydelig nok plan, tidsperspektiv eller finansiering til å være fullstendig overbevisende om at dette kommer til å bli realisert i nær fremtid. Det NASA og et slikt prosjekt trenger, er tilstrekkelig med midler og langsiktig satsning. Men med nye presidenter kommer nye reiseplaner, og hvert år blir NASAs budsjett og satsninger på ny bestemt av Kongressen. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre store prosjekter. Hadde det ikke vært så mye frem og tilbake, hadde vi kanskje landet mennesker på Månen igjen allerede, eller vært mye nærmere ved å realisere en ferd til Mars.

Ferden til Månen

Selv om Pence i sin tale ikke ga noen detaljer om nøyaktig hva Det hvite hus ser for seg, tidspunktet for en ny bemannet måneferd eller hvordan NASAs budsjett skal fordeles videre, har NASA allerede utforsket en fremtidig bemannet reise til Månen en stund.

Tidligere i år la NASA frem sin ferskeste plan for å sende mennesker til Mars via en innledende utforskning av Månen. Dette skal gi erfaringer og teknologier som er nødvendige for reisen til Mars. NASA skal bruke 2020-tallet på å lære hvordan astronauter kan leve og jobbe i bane rundt Månen, før de legger ut på reisen til Mars på 2030-tallet.

De siste årene har NASA jobbet med å utvikle den kraftigste bæreraketten noen sinne, Space Launch System (SLS) og det tilhørende romfartøyet Orion for bemannede romferder. Den første flyvningen av SLS er planlagt for 2019, mens Orion gjennomførte sin første testflyvning i 2014.

Den første ferden med SLS vil bli en ubemannet ferd som skal vare i tre uker, som inkluderer seks dager i bane rundt Månen. Dette oppdraget, kalt Exploration Mission 1 (EM-1), skal teste raketten og utstyret, som forberedelse til en bemannet ferd til Månen og senere til Mars.

I 2022 eller 2023 skal fire astronauter dra på en rundreise rundt Månen, i likhet med Apollo 8-ferden i 1968, som var første gang mennesker forlot lav jordbane og tok en rundtur rundt Månen. Dette var et viktig steg for å kunne lande mennesker på Månen året etter med Apollo 11. Det som blir annerledes denne gangen, er at astronautene skal ha med og utplassere første element av romstasjonen Deep Space Gateway.

Deep Space Gateway

Deep Space Gateway (DSG) er en liten romstasjon som er planlagt rundt Månen. I motsetning til ISS skal ikke DSG være bemannet til enhver tid, men Orion kan dokke med den og et mannskap kan oppholde seg der i opptil 42 døgn. DSG er tenkt å være på plass rundt 2025 gjennom minst tre SLS-flyvninger, som skal frakte ulike komponenter i bane rundt Månen.

Deep Space Gateway skal fungere som en inngangsport til måneoverflaten og til det dypere rom. Den er tenkt å bli et samarbeid mellom amerikanske NASA, kanadiske CSA, japanske JAXA, russiske Roscosmos og europeiske ESA, som allerede har samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen. NASA ser i tillegg for seg å samarbeide med kommersielle partnere.

NASA skal bruke DSG til å teste ut en rekke systemer, manøvreringer og teknologier som er nødvendige for en fremtidig reise til Mars. På hvilken måte NASA skal bruke DSG til å lande astronauter på måneoverflaten, hvis de i det hele tatt skal det, er ikke nevnt.

Deep Space Transport og ferden til Mars

Når DSG er på plass, skal et team bestående av fire astronauter sendes dit med romfartøyet Deep Space Transport (DST). DST skal kunne huse astronauter i 1000 dager om gangen og er forventet å leve lenge nok til å kunne fullføre tre reiser tur-retur Mars. DST kan bli testet med astronauter for første gang rundt 2029, i form av en bemannet ferd på 300-400 dager rundt Månen for å sjekke at alt er klart for ferden til Mars.

Romfartøyet Deep Space Transport på vei til å møte Deep Space Gateway i bane rundt Månen. Bilde: NASA

I denne perioden vil NASA også teste at bemannede ferder kan gjennomføres uavhengig av interaksjon med Jorden. Dette vil være nødvendig på grunn av tidsforskjellen mellom Jorden og Mars: Det tar rundt et kvarter å sende signaler fra Mars til Jorden, og motsatt. Det gjør at det vil være svært tidkrevende for astronauter i nærheten av Mars å be Jorden om hjelp, og de vil i praksis måtte klare seg på egenhånd.

Ved å bygge den planlagte rominfrastrukturen som inkluderer DSG og DST, skal NASA identifisere og utvikle løsninger for de tekniske utfordringene som måtte dukke opp på en ferd til Mars. NASA tror de vil bli klare for å sende en bemannet DST til Mars i 2033, men da bare i bane rundt planeten. Selve landingen av de første menneskene på Mars er ikke blitt diskutert. Så hva er egentlig det langsiktige målet for NASA? Og vil det være nok penger igjen til å reise til Mars når en ny bemannet reise til Månen er gjennomført?

Det hvite hus ser på Månen som et strategisk mål, og er bestemt på at amerikanere skal bli først på Mars. Det NASA trenger nå, er en tydelig og fullstendig plan for sin fremtid innen bemannet romfart. Foreløpig synes alt å henge i luften, hvor det eneste som er sikkert er at det fortsatt vil bli en stund til en bemannet romferd til et annet himmellegeme vil bli realisert.

Saken ble først publisert på Dagbladet.no

Hovedbilde: Mike Pence foran romfergen Discovery (NASA/Joel Kowsky)

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Tilbaketråkk: NASA 60 år! | AstroMaria

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.