Hva skal objektet hete? (3) Navngiving av stjerner

Hvordan skal man velge navn for de ulike astronomiske objektene når det finnes milliarder av dem? Har de navn alle sammen?

Etter to innlegg om navngiving av objekter i solsystemet vårt (del 1: Planeter & måner, del 2: Småobjekter i solsystemet), er det på tide å rette blikket videre utover. Da kommer vi til de objektene vi er mest vant med å se på himmelen, nemlig stjernene. Du har kanskje hørt at det går an å betale en liten sum for å få gi navn til en stjerne, men slik er det ikke. Likevel er det mange som tilbyr – og tar seg betalt for – akkurat den tjenesten. Det er kun Den internasjonale astronomiske union (IAU) som bestemmer hva stjerner skal hete.

Noen hundre stjerner har fått ordentlige navn. Det vil si navn som ikke bare består av tall og bokstaver. Noen av de mest kjente eksemplene er Sirius og Vega. Det er riktignok noen problemer tilknyttet navnene til stjernene som har fått ordentlige navn. Ofte kan navnet skrives på flere forskjellige måter, samme stjerne kan ha fått flere navn, stjerner i ulike stjernebilder har fått samme navn, osv. Med unntak av de mest kjente stjernene, foretrekkes dermed en mer vitenskapelig betegnelse på stjernene.

Stjernebilder

Når vi ser på stjernehimmelen deler vi stjernene inn i stjernebilder for å skape orden i kaoset. Det er definert 88 offisielle stjernebilder som til sammen dekker hele stjernehimmelen. Av 88 navn, er det 42 som beskriver dyr, 29 beskriver gjenstander og 17 beskriver mennesker eller mytologiske vesener. En full oversikt over navn, forkortelse og opprinnelse kan ses her. En stor andel av navnene til stjernebildene sett fra den nordlige halvkule ble nedskrevet av Ptolemaeus rundt 100 år e.Kr. Når det gjelder resten av himmelen har mange ulike stjernebilder (både navn og konfigurasjoner) blitt foreslått opp gjennom tidene, og i 1922 ble de stjernebildene vi kjenner i dag offisielt bestemt av IAU.

Oversikt over alle de 88 stjernebildene. De er fargekodet etter familie og etableringsår. Figur: Wikipedia Commons

Bayerbetegnelse

Basert på stjernebildene, etablerte den tyske astronomen Johann Bayer i 1603 sitt system for å navngi stjerner. I Bayersystemet får stjerner et navn som inneholder en gresk bokstav etterfulgt av genitivformen til stjernebildets latinske navn. For eksempel har stjernen Aldabaran i Tyren (Taurus) fått betegnelsen α Tauri, som betyr «alfa i stjernebildet Tyren». Den originale listen med stjerner som Bayer satt sammen, inneholdt 1564 stjerner.

I de fleste stjernebildene ga Bayer stjernene navn etter omtrentlig avtagende observert lysstyrke (i den grad lysstyrken kunne måles på den tiden), slik at den mest lyssterke stjernen i et stjernebildet fikk betegnelsen alfa (α). Men han fulgte ikke dette systemet konsekvent. Noen ganger ble de greske bokstavene utdelt etter plasseringen i stjernebildet, mens i noen stjernebilder ser rekkefølgen helt tilfeldig ut.

Et eksempel på bruk av Bayersystemet kan ses i stjernebildet Orion:

Figur: Wikipedia Commons

De to mest lyssterke stjernene har fått ordentlige navn og ble tildelt de første bokstavene i det greske alfabetet: Betelgeuse (α Ori) og Rigel (β Ori). Deretter følger γ Ori, δ Ori, ε Ori, ζ Ori, η Ori, osv. fra toppen og nedover i stjernebildet (ikke alle stjernene i stjernebildet er merket i bildet ovenfor).

Systemet bydde raskt på en utfordring ettersom det kunne være svært mange stjerner i et stjernebilde og det bare er 24 små greske bokstaver. Da de greske bokstavene ble brukt opp, hoppet man derfor over på latinske bokstaver – først de store bokstavene og deretter de små.

Flamsteedbetegnelse

Flamsteedsystemet oppstod på begynnelsen av 1700-tallet og ligner på Bayersystemet, bortsett fra at det bruker tall i stedet for greske bokstaver. Et eksempel er stjernen med navnet 61 Cygni. Numrene øker med rektascensjonen (astronomisk lengdegrad) til stjernene. Flamsteedsystemet ble brukt for stjerner der det ikke fantes en Bayerbetegnelse. Flamsteed brukte systemet sitt på stjernebildene han kunne se fra Storbritannia. Av totalt 88 stjernebilder på himmelen, er det 52 stjernebilder som primært bruker Flamsteedsystemet. I alt 2554 stjerner har fått navn basert på dette systemet.

Det er noen stjerner som har fått Flamsteednavn hvor stjernebildet i navnet ikke matcher stjernebildet som stjernen befinner seg i. Dette er fordi grensene mellom stjernebildene er blitt endret i ettertid. For eksempel ligger 10 Ursae Majoris i Gaupen (eng. Lynx). Katalogen inneholder også noen feil, slik som at planeten Uranus en gang ble tenkt å være en stjerne som ble gitt navnet 34 Tauri.

Dagens system

I dag får stjerner hovedsakelig navn basert på deres katalognumre i kataloger som inneholder millioner av observerte stjerner. Det finnes mange kataloger. For eksempel står Hubbleteleskopet bak katalogen Guide Star Catalog som har kartlagt omtrent 20 millioner stjerner. Navngivingsformatet for denne katalogen er GSC FFFFF-NNNNN, hvor GSC står for navnet til katalogen, F-ene representerer posisjonen til stjernen på himmelen og N-ene er tall. For eksempel har stjernen Betelgeuse, som vi allerede har vært inne på, i denne katalogen betegnelsen GSC 00129-01873.

En og samme stjerne kan – og vil – altså dukke opp i flere kataloger, og kan dermed omtales på mange måter. For eksempel kan stjernen Betelgeuse identifiseres på hele 44 måter, listet opp her. Fra den første betegnelsen i denne listen kan vi se at Betelgeuse faktisk er en variabelstjerne, som er synlig ved at dette navnet begynner med V*.

Den stjernen som kanskje er blitt mest omtalt det siste året, er TRAPPIST-1. Denne stjernens opprinnelige navn er 2MASS J23062928-0502285, etter kartleggingsprosjektet som først oppdaget den, kalt Two Micron All-Sky Survey (2MASS). Stjernen ble senere studert med teleskopet TRAPPIST-South og var den første stjernen som teleskopet oppdaget en eksoplanet rundt. Stjernen fikk dermed kalt TRAPPIST-1 av oppdagerne. Det er klart at det er lettere å snakke om – og huske – en stjerne når den har et navn som lar seg uttale.

I skrivende stund holder ESAs romfartøy Gaia på å lage den mest omfattende stjernekatalogen noensinne, med mål om å kartlegge rundt 1 milliard stjerner. Med så mange objekter, må det et komplisert navngivningssystem til. Navngivningsformatet er Gaia NNNNNNNNNNNNNNNNNNN hvor N-ene er tall. Hvordan disse tallplasseringene blir fylt er beskrevet her og er ganske innviklet.

* * *

Tidligere innlegg i serien:

  1. Planeter & måner
  2. Småobjekter i solsystemet

Hovedbilde: Pexels

Relaterte innlegg

6 tanker om «Hva skal objektet hete? (3) Navngiving av stjerner»

  1. Other thougts for your magazine!😊 Du kan jo skrive litt om shackelthons crater i antarktis og prøve å finne ut om g cooper registrerte det på sin tur i space og ditto v y gagarin?!🌝🌚

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *