Jupiters store røde flekk

En enorm storm har rast på Jupiters overflate i flere hundre år. Den karakteristiske flekken er vakker og fascinerende – og full av ubesvarte spørsmål. 

Gasskjempen Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt, dekorert med horisontale bånd av gass som befinner seg i ulike høyder i planetens øvre atmosfære. I grensesjiktene mellom disse båndene oppstår det turbulens og stormer. Den største stormen av dem alle, er den store røde flekken (eng. Great Red Spot), en antisyklonsk storm på størrelsen med to-tre jordkloder.

Et gammelt mysterium

Den store røde flekken er blitt observert kontinuerlig siden 1830. Det ble observert en flekk på Jupiter allerede i 1665, som kan ha vært den samme stormen som vi ser herje på Jupiter i dag. Men det var over 100 år hvor flekken ikke ble observert etter at den først ble oppdaget, og det er derfor vanskelig å si om det er den samme stormen som har vedvart.

Jupiter sett av Voyager 1 mot slutten av 1970-tallet. Animasjon: Wikipedia

Vi vet fortsatt ikke hva som forårsaket denne store, langvarige stormen. En av grunnene til at det er vanskelig å lære mer om den store røde flekken, er at skyene som omgir planeten gjør det vanskelig for oss å studere den lavere atmosfæren. Ved å forstå den store røde flekken, kan vi bedre forstå værsystemet på Jorden, ettersom stormene på Jupiter følger de samme fysiske lovene som stormer på Jorden. Siden Jupiter som gassplanet ikke har en veldefinert overflate slik som Jorden, noe som kunne gitt stormen friksjon, har stormen kunnet fortsette i flere hundre år.

Den røde fargen til flekken er også et mysterium. Den ledende teorien har lenge vært at fargen skyldes reaksjoner mellom kjemikaliene i atmosfæren. Nyere studier tyder på at strålingen fra Solen, og hvordan denne strålingen påvirker kjemikaliene i den øvre atmosfæren, kan være forklaringen, og at den røde flekken egentlig er ganske kjedelig i fargene når man studerer den lenger ned i skylagene.

Utforskning av Jupiter og den røde flekken

Den rombaserte utforskningen av Jupiter startet med Pioneer 10 og Pioneer 11, som ankom planeten i 1973 og 1974. Dette var første gang vi fikk nærbilder av Jupiter, månene og den mystiske store røde flekken. Bildene av den røde flekken var ikke spesielt detaljrike den gangen:

Jupiters røde flekk fotografert av Pioneer 11. Bilde: NASA

I 1979 fløy Voyager 1 og Voyager 2 forbi Jupiter, og tok over 52 000 bilder av planeten i løpet av noen måneder, og vi fikk se den røde flekken i mye større detalj enn tidligere:

Voyager 1 tok dette dramatiske bildet av den røde flekken med Jupiters måne Europa i forgrunn. En av Jupiters andre måner, Io, kaster skygge på planeten. Bilde: NASA / JPL-Caltech / Alexis Tranchandon / Solaris

Romfartøyet Galileo ble skutt opp i 1989, og studerte Jupiter og planetens måner helt frem til 2003. Den endte livet sitt ved å bli sendt inn i Jupiters atmosfære.

Jupiters store røde flekk observert i fire forskjellige bølgelengder av romfartøyet Galileo i 1997. Ved å studere den røde flekken i ulike bølgelengder, kan ulike skynivåer studeres. Øverst: infrarødt 757 nm (venstre) og fiolett 415 nm (høyre). Nederst: to infrarøde bilder tatt i bølgelengder som svakt (732 nm, venstre) og sterkt (886 nm, høyre) absorberer metan. Av bildene vist her, viser bildet nederst til høyre det høyeste skylaget. Bilde: NASA/JPL-Caltech

I 2000 ble Jupiter observert av romfartøyet Cassini mens det var på veien til Saturn. Det resulterte blant annet i denne animasjonen som viser hvordan skymønsteret på Jupiter beveger seg i løpet av ti dager, som viser hvordan den store røde flekken roterer mot klokken og båndene beveger seg med ulike hastigheter:

Kilde: Cassini/NASA/JPL/University of Arizona

Den røde flekken bruker seks dager på én rotasjon. Ytterkantene av flekken beveger seg med hastigheter på rundt 430 km/t, mens sentrum av flekken holder seg forholdsvis rolig. Den røde flekken befinner seg ikke samme sted på planeten over tid, men driver langs med gassbåndene. Flekken skal ha drevet rundt planeten ti ganger de siste hundre årene. Skytoppene i flekken ligger omtrent åtte kilometer høyere enn de omkringliggende skytoppene.

Romfartøyet New Horizons fløy forbi Jupiter i 2007 på vei til Pluto. New Horizons tilbragte rundt seks måneder rundt Jupiter, hvor den studerte planeten, månene og ringene.

En flekk i endring

I tillegg til romfartøyene som har reist ut til Jupiter, har romteleskopet Hubble også observert Jupiter fra sin bane rundt Jorden. Ved å ha studert den store røde flekken over tid, har Hubble observert endringer i hvordan flekken ser ut. Bilder fra 2014 har bekreftet at den store røde flekken er i ferd med å krympe og få en mer sirkulær form (se bilde under). Flekken har nå sin minste størrelse noen sinne målt. Denne endringen har foregått i flere år, og har vært fulgt siden 1930-tallet. Dersom reduksjonen i størrelse fortsetter i samme tempo (den minker i størrelse med rundt 940 km i året), vil flekken bli sirkulær rundt år 2040. Vi vet ikke hvor lenge flekken vil vare, eller om endringen i størrelsen rett og slett er en naturlig fluktuasjon.

Den store røde flekken er i ferd med å krympe! Her ses bilder av den røde flekken fra 1995, 2009 og 2014 til sammenligning. Bilde: Hubble/NASA/ESA

Fargen på flekken er også i endring. Flekken har fått en mer oransje farge, sammenlignet med den rødere fargen som har vært tidligere.

Nærmere enn noen gang

Romfartøyet Juno har befunnet seg rundt gasskjempen i litt over ett år nå. Tidligere denne uken fløy Juno det nærmeste vi noen gang har vært den store røde flekken, i en høyde på 9866 km.

Jupiters store røde flekk fotografert av Juno i 2017. Bilde: NASA / SwRI / MSSS / Gerald Eichstädt / Seán Doran
Nærbilde av den store røde flekken tatt av Juno i 2017. Bilde: NASA / SwRI / MSSS / Gerald Eichstädt / Seán Doran

* * *

Det blir spennende å følge utforskingen av Jupiter videre. Det kommer garantert til å komme flere flotte bilder fra Juno i tiden fremover. Et utvalg av bilder som er tatt av Jupiter gjennom tidene kan ses i dette bildegalleriet som stadig oppdateres 🙂

Hovedbilde: NASA

Relaterte innlegg

2 tanker om «Jupiters store røde flekk»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *