Hvordan fortelle hvem vi er til et romvesen?

For 40 år siden i år reiste de to romsondene Voyager 1 og 2 utover i solsystemet. Med seg hadde de en grammofonplate av gull som forteller om hvem vi er.

Grammofonplatene som i skrivende stund befinner seg helt i ytterkanten av solsystemet vårt, inneholder musikk, naturlige lyder, hilsener på ulike språk, bilder og informasjon om hvem vi er og hvilken planet vi holder til på – en slags interplanetarisk flaskepost som kanskje kan nå frem til en fremmed sivilisasjon en gang i fremtiden. Gullplaten tar for seg en interessant problemstilling: Hvordan kommunisere hvem vi er til noen som ikke forstår hva vi skriver eller sier?

Et universelt språk

Platen inneholder en rekke plansjer som definerer tall og fysiske enheter, slik at man skaper et slags felles språk. Aller først innfører grammofonplaten litt grunnleggende matematikk:

Når man har tallene på plass, kan man begynne å definere nyttige fysiske enheter for å måle tid, masse og lengde:

Venstre: Illustrasjonen øverst viser de to laveste energitilstandene til hydrogenatomet. Det første tallet under illustrasjonen gir frekvensen til strålingen fra et nøytralt hydrogenatom, som er på 1 420 405 751 Hz (svingninger per sekund), som her brukes til å illustrere hva ett sekund er. Deretter kan man si hva en dag (d) og et år (y) er. Deretter kommer hydrogenmassen som brukes til å illustrere hva ett gram (g) er. Deretter kan man si hva en kilo (kg) er, og til slutt hva massen (M) til jorda er (1e). Høyre: Her er en bølgelengde illustrert, nærmere bestemt bølgelengden som utstråles fra et nøytralt hydrogenatom, som har en bølgelengde på 21 cm. Enheten «å» står for Ångstrøm og er en lengdeenhet. Deretter kan man vise hva en meter (m) og kilometer (km) er.

Med disse fysiske enhetene på plass, går det an å beskrive andre ting. For eksempel kan man si hvor stor jorden er (12 756 km) og hvor mye den veier (1e), for deretter å relatere andre størrelser til dette:

Jordens diameter, oppgitt i kilometer, og jordens masse oppgitt i jordmasser.
Jupiters diameter oppgitt i kilometer, og Jupiters masse oppgitt i antall jordmasser.

Deretter kan man begynne å snakke om størrelser og avstander i solsystemet:

Det indre solsystemet: Solen, Merkur, Venus, Jorden (i sort) og Mars. Plansjen forteller hvor store de ulike objektene er mål i kilometer (1. linje) og avstand til Solen (2. linje). Deretter oppgis massen relativt til Jorden (3. linje). Nederste linje forteller hvor lang tid de ulike objektene bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse, i dager eller år.
Det ytre solsystemet: Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Saturn og Uranus er markert med streker for å illustrere at de er omkranset av ringsystemer. Plansjen viser samme type informasjon som den forrige plansjen.

(Den observante leser har kanskje merket at flere av bildene er kreditert Frank Drake. Han er mannen bak Drake-ligningen, som jeg skrev om her.)

Litt kjemi

Når vi leter etter muligheten for liv andre steder i solsystemet og galaksen, er hovedmålet å finne de kjemiske grunnstoffene som er nødvendig for at vårt liv skal kunne trives. Det kan jo tenkes at romvesenene er på jakt etter de samme stoffene som oss, så da er det fint å kunne fortelle dem hvilke stoffer som finnes på Jorda.

Først en plansje med noen definisjoner:

Venstre (grått panel): Illustrasjon av hydrogenatomet (h), karbon (c), nitrogen (n), oksygen (o) og fosfor (p). Høyre (hvitt panel): ulike kjemiske bindinger.

Deretter kan vi skryte av den gunstige atmosfæren vår:

Den kjemiske sammensetningen i jordens atmosfære.

Og vi kan fortelle om DNA, oppskriften for alt livet på jorden!

Et kart

Nå har romvesenene forhåpentligvis lært litt om solsystemet vårt, tallsystemet vi bruker og hvilke grunnstoffer som er viktig for oss. Men hvordan skal de finne frem til oss? Det er illustrert her:

Grafikken til venstre viser solsystemets posisjon relativt til 14 pulsarer. Strekene som stråler utover fra solsystemet vårt, er binærkoder som beskriver frekvensen til pulsene som kommer fra de ulike pulsarene. I høyre hjørne er et bilde av Andromedagalaksen, som Melkeveigalaksen ligner mye på.

Et fotoalbum av oss

Grammofonplaten har dessuten plansjer som forteller om befruktning, menneskers størrelse, vekt og levetid, og har bilder av natur, menneskelig adferd, dyr, arkitektur, transportmidler, romfart, kart over Jorden, osv. For full oversikt over innholdet på platen, se Wikipedia-siden Contents of the Voyager Golden Record 🙂

Noen av mine favorittbilder:

Bilde av sider fra Newtons bok «System of the World».
En astronaut.
Lysspekteret til Solen.

Hva skal et romvesen gjøre når den finner gullplaten?

Gullplaten sitter utenpå Voyager-sondene, som gjør den lett å finne. Du kan se den her:

Plasseringen av gullplaten på Voyager-sondene. Bilde: NASA

Så er spørsmålet: Har romvesenet en grammofon å spille av platen på? Sannsynligvis ikke. Derfor kan man på utsiden av platen se instruksjoner som forklarer hvordan platen skal spilles av, som vist i hovedbildet øverst i innlegget. De ulike symbolene er forklart nedenfor. Dersom noen romvesener snubler over Voyager-sonden, kan man jo kanskje tenke seg at de er avanserte nok til å finne ut av det.

En slags bruksanvisning for hvordan utenomjordiske vesener skal «lese» grammofonplaten. Trykk for å se større.

Men selv med alle disse instruksjonene, er det jo ikke sikkert romvesenene skjønner noe …

* * *

Voyager-sondene fortsetter sin ferd ut av solsystemet den dag i dag. Voyager 1 er den sonden som har reist lengst utover i verdensrommet. Så er det bare å krysse fingrene og håpe at gullplaten en dag når frem til noen der ute og at de finner ut hvordan de skal lese den.

«This is a present from a small, distant world,
a token of our sounds, our science, our images, our music,
our thoughts and our feelings.
We are attempting to survive our time so we may live into yours.»
– Tidligere amerikansk president Jimmy Carter

Hva ville du hatt med av informasjon/bilder/etc. på gullplaten?

Alle bilder: Jet Propulsion Laboratory/NASA

Relaterte innlegg

3 tanker om «Hvordan fortelle hvem vi er til et romvesen?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *