Astronomi på norsk

Gode, norske fagbegreper innen astronomi kan være en mangelvare. Dette håper Språkrådet og jeg å gjøre noe med!

I august skrev jeg et innlegg om mangelen på norske fagbegreper i astronomien, og hvilket problem dette kan by på når jeg skal snakke om astronomi på norsk eller oversette astronomitekster til norsk fra engelsk, slik som jeg gjør for Ny vitenskap. Dette ble fanget opp av Språkrådet, og de inviterte meg på besøk for å snakke om dette, og diskutere hva som kan gjøres. Resultatet er at vi nå skal gjøre et forsøk på å løse problemet!

«Prosjekt for terminologi i astronomi»

Språkrådet er opptatt av godt fagspråk på norsk, noe som er spesielt viktig når man skal drive med formidling. Det er kanskje ekstra relevant å få på plass gode fagbegreper innen nettopp astronomien, med tanke på hvor populære astronominyheter er i mediene – astronomiinteressen favner bredt! Da er det viktig å kunne kommunisere informasjon om faget på en god og tydelig måte.

Språkrådet har etablert en ordliste for fagterminiologi, TermWiki, som er inndelt etter fagområder. Begrepene som ligger her og de tilhørende definisjonene, er blitt kvalitetssikret av fagfolk fra de respektive fagområdene. Det er ikke så mange fagfelt som er dekket der ennå, men det skal komme mer. Og dette skal jeg bidra til – jeg skal nemlig være prosjektkoordinator for en ordliste over astronomibegreper! 😀 Prosjektet går under navnet Prosjekt for terminologi i astronomi og skal gå over 2 år, med mulighet for forlengelse.

Glad og fornøyd etter første møte hos Språkrådet tidligere i høst!

Jeg har satt sammen et aldri så lite stjernelag bestående av professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jostein Riiser Kristiansen, og en til. Sammen skal vi sikre at vi finner de beste oversettelsene og tydeligste definisjonene av de viktigste astronomibegrepene! Og det er ingen liten oppgave, for det er jo et helt univers av begreper der ute!

I anledningen terminologiprosjektet har jeg skrevet en spalte til Språknytt, som er Språkrådets blad for språkinteresserte. I hver utgave har de en spalte som heter «Språkbrukeren», hvor forskjellige folk blir invitert til å fortelle litt om sitt forhold til språk. Mitt innlegg heter Et norsk språkunivers. 🙂

Hvilke er de viktigste begrepene?

Planen er å opprette en astronomisk ordliste med rundt 150 av de viktigste  begrepene i astronomien, med spesiell fokus på begreper som er relevant for formidling. Begrepene skal ha navn på engelsk, bokmål og nynorsk, og gis en definisjon på kun én setning (om mulig).

Målet er å plukke ut ord som dekker fagområdet best mulig. En del ord vil bli av den enkle, opplagte sorten («galakse», «lysår», osv.), men det mest spennende blir de mer kompliserte ordene.

Hvorfor trenger vi dette? Senest denne uken ble det satt i gang en liten Twitter-diskusjon om hvordan «X-ray burster» skulle oversettes. Akkurat nå er nemlig den greieste måten å finne en norsk oversettelse på et engelsk astronomiord – dersom du ikke finner det på Wikipedia – å starte en Twitter-samtale med astrofysikerne du kjenner. 😛 Det er kanskje på tide med et litt mer tilgjengelig alternativ?

* * *

Hvilke astronomibegrep ønsker du at skal oversettes? Vi tar imot forslag!

Hovedbilde: Hestehodetåken er fra Pexels, fonten er Caviar Dreams

Relaterte innlegg

19 tanker om «Astronomi på norsk»

    1. Hei Helge! Planen er kun å inkludere astronomispesifikk begreper ja, ettersom f.eks. bølgelengde egentlig er et fysikkbegrep. Men dersom vi ser at noen av definisjonene av astronomibegrepene vi skal ha med er avhengig av at vi definerer noen fysikkbegreper, så gjør vi det. Det burde selvfølgelig vært en ordliste for fysikkbegreper også – kanskje det kommer etterhvert? 🙂

    1. Ja, veldig mange begreper i astronomien og fysikken henger jo egentlig sammen, og bygger på hverandre.

      Det er dessverre bare vi i referansegruppen som kan registrere og endre begreper på TermWiki-siden. Jeg sier ifra når vi har lagt ut første bolk med begreper, og så er det bare å komme med tilbakemeldinger direkte til meg dersom det skulle være noe.

        1. Det kan godt være at det blir flere uttrykk enn 150 altså, men det er det foreløpige målet vi går etter. Det blir absolutt ikke noe problem å finne 150 uttrykk, det blir heller en utfordring å velge ut hvilke uttrykk som skal prioriteres i første omgang. Og så kan det alltids legges til flere uttrykk siden. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *