I går var det supermåne. Men hva er det som var så supert med den?
Mennesker er glad i ytterpunkter: Størst, lengst, høyest, minst, varmest, kaldest, eldst, osv. I går ble det slått opp i det vide og brede i mediene om den såkalte «supermånen», som er et virkelig fenomen, og som vi selv kan observere på himmelen med det blotte øyet.
Hva er «supermåne»?
Det som var så supert i går, var en kombinasjon av to ting: 1) Månen var ekstra stor, og 2) det var fullmåne. Denne kombinasjonen går under navnet «supermåne».
Grunnen til at Månen tilsynelatende varierer i størrelse, skyldes noe så enkelt som at den ikke alltid befinner seg i samme avstand fra oss. Det er fordi Månens bane er elliptisk. Banen er riktignok veldig nært sirkulær, men forskjellen på nærmeste og fjerneste punkt er likevel på 42 800 km!
Når Månen befinner seg i et nærmeste punktet («perigeum»), vil den se større og mer lyssterk ut enn når den befinner seg i det fjerneste punktet («apogeum»). Når den er nærmest oss (og det er fullmåne), kaller vi det «supermåne». Når den er lengst unna oss (og det er fullmåne), kaller vi det «mikromåne». Forskjellen er illustrert her:
Det må nevnes at Månen ikke trenger å være nøyaktig i banepunktet nærmest jorda for å kvalifisere som «supermåne» – det er faktisk et veldig løst begrep, som per definisjon kan brukes så lenge Månen er innenfor 90 % av den største avstanden den kan befinne seg i. En supermåne er dermed relativt vanlig (de kunne godt strammet inn kriteriet litt, syns jeg). Men det er sjelden Månen er supermåne så nærme som den var denne gangen! Sist gang var 26. januar 1948, mens neste gang blir 25. november 2034.
Fikk du med deg supermånen i går? Jeg fikk dessverre ikke sett den, for her var det overskyet og regnfullt …
Hovedbilde: illustrasjonunderlag fra Freepik (justert av meg), månebilde av Peter Freiman. Fonten er Master of Break.
