Det nye statsbudsjettet ødelegger for norsk romfremtid.

«Det er kanskje en liten skjult hemmelighet i Norge at vi har en veldig sterk romindustri», sa daværende Nærings- og handelsminister Trond Giske i 2013 da han skulle legge frem den nye stortingsmeldingen for norsk romvirksomhet. Den nåværende regjeringen ser derimot ikke ut til å se noe særlig verdi i hva den norske romindustrien oppnår og bidrar med.

Romnasjonen Norge

Visste du for eksempel at Norge har utstyr på Den internasjonale romstasjonen? At vi sender opp raketter som blant annet forsker på nordlyset – som gjøres fra vårt eget rakettskytefelt, Andøya Space Center? At norske forskere bidro med å beregne banen til Rosetta-sonden? At bildet av Den kosmiske bakgrunnsstrålingen (nedenfor) er satt sammen av norske astrofysikere? At vi på Svalbard har verdens største kommersielle datanedlastingsstasjon, SvalSat, som tar imot data fra utallige satellitter for NASA, ESA og andre (nedenfor)? For å få en kort og fin innføring i alt Norge er involvert i av romfart, anbefaler jeg å sjekke Norway in Space: A Brief Overview på nettsiden til Norsk romsenter!

Made in Norway! Det kjente bildet av Den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Figur: Planck/ESA

SvalSat på Platåberget, over Longyearbyen. Bilde: Erlend Bjørtvedt

Men vi holder ikke på alene. Innen romfarten må vi stå sammen. Det er kostbart å sende opp satellitter og dra ut i verdensrommet, og det krever et bredt spenn av kunnskaper for å lykkes med det.

Derfor har mange europeiske land samlet seg i Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), som igjen samarbeider mye med amerikanske NASA. Det gjør at vi kan dele på kostnadene og bidra med de kunnskapene vi er gode på. Og da kan vi gjøre ting som ett land alene ikke ville kunne klart.

Selv om astronomi- og romfartsmiljøet i Norge kanskje er lite sammenlignet med andre land, er vi i høyeste grad til stede, og på mange forskjellige måter. I følge Norsk romsenter omsetter norsk romindustri for mer enn 7 milliarder kroner årlig. Og her spiller vårt medlemskap i ESA en sentral rolle.

«Skyter norsk romvirksomhet ned fra himmelen»

Nå vil regjeringen gjøre store kutt i vårt bidrag til den internasjonale romfarten, noe som kan få dramatiske følger for vår fremtid som romfartsnasjon. Spesifikt er det snakk om å minke støtten til ESAs såkalte frivillige prosjekter med 75 %, og redusere nasjonale følgemidler med 40 %.

ESA har en obligatorisk del og en frivillig del, hvor den obligatoriske delen dekker romforskningsprogrammet og felles administrasjon og teknologiutvikling. Kostnaden for dette fordeles på medlemslandene basert på en andel av netto nasjonalinntekt. Under den frivillige delen finner vi viktige programmer som jordobservasjonsprogrammet, bærerakettprogrammet (Ariane), romstasjonsprogrammet, telekommunikasjonsprogrammet, navigasjonsprogrammet, programmet for ubemannet utforskning av planetsystemet (ExoMars), PRODEX-programmet (programmet for utvikling av vitenskapelige forsøk), teknologiprogrammet og programmet for overvåking av det nære verdensrom. For å dekke disse kostnadene må medlemslandene bidra med minst 1/4 av sin andel basert på netto nasjonalinntekt, og velger selv hvor mye de vil bidra med ut over dette. Tidligere har Norge bidratt til den frivillige delen med omtrent den andelen vi gir til den obligatoriske delen. I det nye statsbudsjettet ønsker regjeringen å endre dette beløpet til bare 1/4, altså minimumskravet. (Kilde: Titan)

Det høres jo ikke så farlig ut å skulle være mindre delaktig i noe som er frivillig, men i følge Norsk romsenter er det «… de frivillige programmene Norge henter tilbake ESA-investeringene [fra]. Det er i disse programmene vi skreddersyr den norske romsatsingen på de feltene der Norge har best forutsetninger for å lykkes. Det er der vi høster.» Vår investering og deltakelse i ESAs frivillige programmer gir en årlig gjennomsnittlig sosioøkonomisk avkastning på 40 %, som vil bli sterkt redusert som følge av det nye statbudsjettet.

Når det gjelder følgemidler, så er dette midler som skal hjelpe norske bedrifter og forskningsinstitusjoner med å oppnå et høyt teknologisk nivå, og utvikle rombaserte varer, tjenester og anvendelser. Målet er å gjøre norske aktører konkurransedyktige i den internasjonale romindustrien. Midlene fordeles av Norsk romsenter. Når dette bidraget kuttes, vil det naturligvis få konsekvenser for vår konkurransedyktighet, og vår evne og mulighet til å bidra i den internasjonale romfartsindustrien. For å vise noen eksempler på hvem som driver med romfart i Norge, fikk følgende aktører følgemidler fra Norsk romsenter i fjor:

Kongsberg Defence & Aerospace (Kongsberg), Kongsberg Spacetec (Tromsø), Nammo (Raufoss), Integrated Detector Electronics  (Oslo), S&T (Oslo), Kongsberg Satellite Services (Tromsø), Norut (Tromsø), Meteorologisk Institutt (Oslo, Bergen), Globesar (Tromsø), NIVA (Oslo), NIBIO (ÅS), Indra Navia (Oslo), FFI (Kjeller), Sintef IKT (Trondheim), Kongsberg Seatex (Trondheim), Statens Kartverk (Hønefoss), Norges skiforbund (Oslo), FindMySheep (Kvikne), (Trondheim), MazeMap (Trondheim), Kongsberg Norspace (Horten), TSAT (Fornebu), TAS Lobe Invest (Narvik), EMC Satcom Technologies Norway  (Lysaker), Teleplan (Lysaker), Narom (Andenes), NTNU (Trondheim), Verisat (Fornebu), Universitetet i Oslo, Tromsø Geofysiske Institutt (Tromsø), Universitetet i Tromsø. 

Hvor ble det av den teknologiske fremtiden?

Romfart er noe som menneskeheten kan samles om. Det er ingen som eier himmelen over oss, eller planetene, månene eller stjernene. Og det å utforske verdensrommet er en felles reise vi legger ut på gjennom samarbeidsprosjekter. I følge Norsk romsenter vil «[b]udsjettforslaget fører til at Norge går fra å være en middels stor og solidarisk bidragsyter til den felleseuropeiske romdugnaden, til å bidra minst.» Skal vi ikke fortsette å være en aktiv pådriver for den videre utforskingen som gjøres i dette fellesskapet? Skal ikke norske aktører drømme stort, innovere og være med på å realisere utrolige ting? Skal vi virkelig redusere Norge til å være ESAs kjipe «blindpassasjer»?

Mens andre land fortsetter å bidra på tross av finansielle problemer, skal oljenasjonen Norge kutte sine bidrag så kraftig? Er det ikke nettopp romindustri som kan være fremtiden vår? Venstre går hardt ut i innlegget Høyre skyter norsk romvirksomhet ned fra himmelen, og beskylder regjeringen for «å rasere norsk romvirksomhet og massevis av høyteknologiske arbeidsplasser». Romvirksomheten vår står per i dag for et økende antall høyteknologiske arbeidsplasser over hele landet, og kanskje spesielt i nord.

Går det an å snakke om at vi skal satse på innovasjon og teknologi, og så gjøre slike enorme kutt i en så relevant og viktig bransje? Og går den an å rope etter flere realister og så ødelegge én av de virkelig spennende og innovasjonsrike fremtidsutsiktene innen realfag?

Les mer:

• Slår bena under norsk romsatsing (Norsk romsenter, 06.10.2016)
• Høyre skyter norsk romvirksomhet ned fra himmelen (Venstre, 12.10.2016)
• Romvirksomhet og forskning og høyere utdanning – kuttet på statsbudsjettet (Titan, 13.10.2016)
• Norway in Space: A Brief Overview (Norsk romsenter)

Hovedbilde: Kjell Bjarne Pettersen / Andøya Space Center (fargene er justert litt av meg)