Teleskoper peker mot himmelen. Hvordan ser det ut hvis vi i stedet retter blikket nedover og ser teleskopene fra himmelen?

Teleskoper er som regel noen enorme og imponerende strukturer. Og vi bygger dem stadig større, slik at vi kan observere enda mer og enda fjernere deler av universet. Men hvor imponerende ser de ut på avstand? Her viser jeg frem noen av de mest kjente teleskopene og observatoriene fotografert av passerende satellitter, og forteller litt om dem.

Alle satellittbildene vist her er tatt av Planet Labs, og ble opprinnelig delt i denne artikkelen.

Radioteleskoper

Arecibo-observatoriet (åpnet i 1963) er et gigantisk radioteleskop i Puerto Rico med en diameter på hele 305 meter. Teleskopet er blitt brukt til å bestemme rotasjonstiden til Merkur, finne det første beviset på at nøytronstjerner eksisterer, finne den første dobbeltpulsaren (som førte til en Nobelpris), fotografere en asteroide for aller første gang, og finne de aller første eksoplanetene. Teleskopet er involvert i SETI-prosjektet (Search for Extra-Terrestrial Intelligence), og har sendt flere signaler til forskjellige stjerner og stjernehoper i håp om respons. Teleskopet har også vært brukt til å studere jordatmosfæren, samt i militær sammenheng der det har fanget opp sovjetiske radarsignaler.

Arecibo-observatoriet

Arecibo-observatoriet. Bilde: Arecibo Observatory

Arecibo-observatoriet var verdens største radiotelskop helt frem til i sommer, da det ble forbigått av det neste teleskopet vi skal se på, nemlig Five-hundred-meter Aperture Spherical Telescope (FAST), som befinner seg i sørvestre Kina og er forventet å starte driften i løpet av måneden. Ikke overraskende er dette teleskopet 500 meter stort (det ligger i navnet), og det ser også ganske imponerende ut:

Five-hundred-meter Aperture Spherical Telescope (FAST)

Five-hundred-meter Aperture Spherical Telescope (FAST). Bilde: FAST

På toppen av Chile

Atacamaørkenen i Chile er et yndet sted for teleskoper. Det er fordi det ligger høyt over havet hvor atmosfæren er tynn, noe som hindrer atmosfæriske forstyrrelser, ørkenluften er tørr, og avstanden til befolkede områder er stor, som sikrer at det er ordentlig mørkt der om kveldene.

Atacama Large Millimeter Array (ALMA) er et interferometer bestående av radioteleskoper som ligger hele 5000 meter over havet i nettopp Atacamaørkenen. At det er et interferometer betyr at mange småteleskoper står i formasjon og brukes sammen. ALMA har totalt 66 radioteleskoper, som er en blanding av 12 og 7 meter i diameter. ALMA ser spesielt på stjerner- og planetdannelse, og har holdt på siden 2011. De 66 teleskopene kan så vidt skimtes på denne fjelltoppen:

Atacama Large Millimeter Array (ALMA)

To av radioteleskopene til ALMA. Bilde: ESO

I Atacamaørkenen finner vi også La Silla-observatoriet (etablert i 1964) som består av tre store teleskoper og en rekke småteleskoper. Dette er teleskoper som gjør observasjoner i synlige og nær-infrarøde bølgelengder, og befinner seg 2400 meter over havet. (Anbefaler å sjekke ut dette flotte panoramabildet derfra!)

La Silla-observatoriet

La Silla-observatoriet om vinteren. Det kan tydeligvis snø i Atacamaørkenen! Bilde: ESO

Las Campanas-observatoriet tok i 1969 over rollen til Mount Wilson-observatoriet i Los Angeles, som måtte se seg beseiret av den voksende lysforurensningen der. Las Campanas ligger godt beskyttet fra den slags i Atacamaørkenen og har per i dag fire teleskoper på størrelser fra 1 til 6,5 meter, men planlegger å bygge Giant Magellan Telescope (GMT) som skal stå ferdig i 2021 med et speil på 25,5 meter i diameter. GMT faller dermed innunder kategorien «ekstremt store teleskoper» (en benevning som gjelder speil som er større enn 20 meter).

Las Campanas Observatory

Tvillingteleskopene Magellan, som er en del av Las Campanas-observatoriet. Bilde: Yuri Beletsky/Las Campanas Observatory.

Amerikanske teleskoper

På toppen av Mauna Kea-vulkanen på Hawaii ligger Mauna Kea-observatoriene. Ja, det er ikke ett observatorium, men flere! På Mauna Kea har flere uavhengige forskningsfasiliteter blitt etablert siden 1967. Det finnes en rekke store og små teleskoper her. Kanskje mest kjent er Subaru-teleskopet og Keck-observatoriet.

De hjerteformede Mauna Kea-observatoriene.

Noen av teleskopene på toppen av Mauna Kea. Det spørs om det finnes noen andre observatorier som gir like fantastiske bildesøk! Bilde: Alan L.

I New Mexico ligger det radioteleskopiske observatoriet Karl G. Jansky Very Large Array (VLA), kjent fra filmen Contact. Observatoriet består av 27 parabolantenner som hver har en diameter på 25 meter, og som står plassert i en Y-form. Antennene kan jobbe sammen og kan flyttes på, slik at den totale diameteren til feltet blir større eller mindre, alt ettersom hva man ønsker.

Very Large Array (VLA)

Very Large Array. Bilde: Luke Jones

Til sist, og ikke minst, observatoriet som det har vært vanskelig ikke å ha hørt om det siste året: Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO). LIGO består av to L-formede detektorer som stod bak den aller første målingen av gravitasjonsbølger (det skjedde faktisk for et år siden – i september 2015)! Den ene detektoren er i Louisiana, mens den andre er i Washington (staten). LIGO har holdt på siden 2002.