Det blir ikke doktorgrad …

Det naturlige steget etter endt mastergrad, er en doktorgrad. Men det er ikke den veien jeg kommer til å gå.

Da jeg startet på astronomiutdannelsen hadde jeg ikke en plan for hva jeg skulle bruke den til. Det eneste jeg visste var at jeg måtte studere astronomi, for jeg syns verdensrommet var så fascinerende. Etterhvert som studieårene gikk, ble jeg mer og mer klar på at jeg selvfølgelig skulle bli forsker – jeg syntes at det hørtes helt romantisk ut å være med på å finne ut nye ting om universet. Men nå er ikke forskerambisjonene like selvfølgelig lenger.

Hvorfor ikke doktorgrad?

Etter jeg begynte på mastergraden har jeg fått et stadig bedre innblikk i forskningens verden, der hvor doktorgradsstipendiater, post.doc.-er, professorer og håpløst midlertidige ansatte forskere lever sine liv. Og jo mer jeg ser av det, desto mindre forlokkende ser det ut å skulle bli en del av det. Og det er flere grunner til det:

  • Jeg har funnet ut at jeg syns det er mye mer spennende å forstå det store bildet enn de bittesmå detaljene, og forskning handler hovedsakelig om å pirke i detaljene (men man skal også forstå det store bildet, naturligvis).
  • Skal jeg ta doktorgrad, må jeg sannsynligvis reise utenlands og bli der på ubestemt tid fordi astronomimiljøet i Norge er så fryktelig lite, noe som passer svært dårlig i etableringsfasen av livet, pluss at jeg egentlig syns jeg har vært nok i utlandet for en stund (jeg har de siste årene bodd i Boston, Leiden og Sydney i kortere perioder, og bor hovedsakelig i København akkurat nå).
  • Til syvende og sist (og det viktigste punktet!) har jeg ikke lyst til å bli forsker. Forskerlivet virker forferdelig stressende og frustrerende, hvor mye av tiden må brukes til å søke om penger for å drive med forskningen man egentlig burde bruke tiden på. Og dersom jeg hadde hatt lyst til å bli forsker, virker det ikke som om fremtiden og jobbmulighetene til en ferdig PhD-kandidat er spesielt lysende: årevis med midlertidighet og mye jobbing for lite penger.

Jeg kan egentlig ikke komme på noen overbevisende grunner til hvorfor jeg skal ta en PhD (bortsett fra å finne ut noe nytt om universet, som selvfølgelig hadde vært stas). Så jeg har rett og slett funnet ut at en doktorgrad ikke er noe for meg. Det passer verken mine interesser eller min livssituasjon i stor nok grad til at det er noe jeg burde begi meg ut på.

Det ligger et slags nederlag i dette. Den flinke piken i meg har lyst til å gå hele løpet. Og jeg har lyst til å vise at en kvinne med doktorgrad i realfag er helt naturlig. Men så lenge jeg ikke har tenkt til å fortsette videre som forsker etterpå, er det liten grunn til å ta doktorgrad. En doktorgrad er ikke noe jeg kan legge ut på bare for å «ha gjort det», eller noe jeg kan «bestemme meg» for å gjøre. Det krever seriøst engasjement og motivasjon.

Jeg syns det er kjempekult at andre har lyst til å ta doktorgrad, og at de får det til, og jeg ønsker dem massevis av lykke til med det! 😀 Forskerforum kunne forrige uke riktignok rapportere at stadig færre studenter ønsker å bli forskere. Det forundrer meg ikke, og det er spesielt én kommentar som oppsummerer hvorfor forskning ikke blir min (og mange andres) fremtid:

Alternativet

Hvis jeg ikke skal bli forsker, hva skal jeg egentlig gjøre for noe da? Det er ikke rent sjelden jeg får spørsmål om hva jeg egentlig kan bruke utdannelsen min til, dersom jeg ikke skal bli forsker. Et alternativ er å bli lærer, eller så er det mange med fysikkbakgrunn som for eksempel jobber innen fagfelt som medisin og finans. Men jeg vil jo helst holde meg i nærheten av astrofysikken, om mulig.

I tillegg til jobbene man kan finne i jobbannonser, finnes det en annen mulighet: Jeg kan lage meg en helt egen karriere – en karriere som er unik for meg og som passer nettopp mine kunnskaper og erfaringer! Det viser seg at jeg er blitt mer bitt av formidlingsbasillen enn forskningsbasillen. Jeg elsker å skrive og designe. Og jeg har funnet ut at det er gøy å være på radio. Og gjennom ulike prosjekter og deltidsjobber har jeg fått en del kontakter, og jeg får være med på utrolig mye spennende og gjøre det sammen med skikkelig hyggelige folk.

Så akkurat nå leker jeg med tanken om å bli noe så tilsynelatende vagt som frilanser. Jeg var inne på denne tanken etter designstudiene, men nå har jeg fått mange flere ben å stå på siden den gang. Jeg kan designe, skrive bøker og artikler, holde foredrag, oversette, konsultere, blogge. Eller kanskje det dukker opp noen andre spennende muligheter innen jeg er ferdig med mastergraden? 🙂 Dette er en fremtid som jeg kan bli engasjert av å tenke på!

* * *

Hva er dine tanker om fremtiden? Og hvis det gjelder deg: Hvorfor valgte du å ta/ikke ta doktorgrad?

Hovedbilde: 80,000 hours (bakgrunnsfargen er lagt til av meg)

Relaterte innlegg

8 tanker om «Det blir ikke doktorgrad …»

  1. Hei Maria.

    Jeg følger bloggen din og sluker alt du skriver med stor iver. Du følger den drømmen jeg aldri turte å begi meg ut på. Men du er fortsatt en stor inspirasjon for meg.

    Du minner meg om en kvinnelig versjon av Brian Cox – du har en formidlingsevne som er fantastisk. Jeg kunne sett for meg deg i «wonders of the universe», uten tvil.

    Det er IKKE et nederlag at du velger bort doktorgrad, tvert i mot. Du følger hjertet ditt og magefølelsen, da kan det aldri bli feil. Det er nå det begynner – du har den faglige tyngden og nå kan du bruke den kreative siden din til å finne veien videre.

    Masse lykke til 🙂

  2. Gratulerer så mye, Maria! Det var dette jeg håpet på, så jeg kan ikke annet enn si at det er god dag for astronomiformidlingen i Norge. Og joda, dette får du til. You got what it takes. 🙂

  3. Hei! Så deg på snapkolektivet igår, og ble nysgjerrig på bloggen din. Dette er faktisk den første bloggposten jeg leser, men fikk lyst til å legge igjen en kommentar likevel:) I mine øyne er det ikke et nederlag å ikke ta doktorgrad, men skikkelig modig å tørre å gå din egen vei. Formidling av realfag er jo superviktig det også! Lykke til! 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.