Fagspråk på norsk

Hvordan formidle astronomi (eller andre vitenskapelige fagfelt) på norsk når den norske fagterminologien knapt eksisterer?

Når studenter og forskere skal diskutere fagfeltet sitt på norsk, dukker det som regel opp en rekke engelske ord midt i våre norske setninger. Det er rett og slett fordi vi ikke vet hva fagordene blir på norsk, eller at det ikke finnes norske fagord å bruke i det hele tatt. Vi kan prøve å finne på oversettelser selv, men så lenge de ikke er innarbeidede, vil vi sannsynligvis ikke bli forstått når vi bruker dem, så det er lettere å holde seg til engelsk. Men hva gjør vi når vi skal kommunisere med folk utenfor fagfeltet vårt?

Å lage nye ord

I min jobb som oversetter i Ny vitenskap har jeg blitt mer obs på dette språkproblemet i det siste, for der støter jeg stadig på vanskeligheter når jeg skal oversette astronomirelaterte artikler fra engelsk til norsk. Ofte blir det de norske sidene på Wikipedia som dikterer hva det norske ordet skal være (hvis en norsk Wikipedia-side i det hele tatt eksisterer for det jeg skal skrive om). Eller så spør jeg astronomene jeg kjenner på Twitter, eller jeg tyr til en litt for direkte oversettelse som ligner på det engelske ordet.

«Er vi dømt til et dårlig norsk fagspråk?»

Nylig skulle jeg se over en rekke astronomirelaterte oversettelser gjort av andre i forbindelse med en bok om universet som Ny vitenskap skal gi ut snart. Jeg vet ikke hvem som stod for oversettelsene eller hva slags fagbakgrunn de har, men jeg må si at de hadde funnet på mange gode oversettelser for engelsk fagterminologi innen astronomien!

Problemet er at astronomene i en del tilfeller allerede har innarbeidet dårlige, direkte oversatte ord, slik at de nye, gode oversettelsene ikke kan brukes, for da blir astronomer som meg forvirret og lurer på hva det egentlig er jeg leser om. Et eksempel er oversettelsen av «emission nebula». Denne hadde blitt pent oversatt med «strålingståke», men astronomer bruker det fantasiløse ordet «emisjonståke». Et annet eksempel er «accretion disk» som hadde blitt bra oversatt til «tilvekstskive», mens astronomer enkelt og greit kaller det «akkresjonsskive» …Er vi dømt til et dårlig norsk fagspråk?

Et formidlingsproblem

I et forskningsmiljø er det ikke så farlig om norske faguttrykk ikke eksisterer, for der foregår det meste på engelsk uansett. Mangelen på norske fagord er egentlig ikke et problem før man begynner med formidling på norsk (og dette gjelder naturligvis ikke bare astronomi, men alle naturvitenskapene, og garantert andre fagområder også).

«Burde norske utdanningsinstitusjoner gå foran
som et godt eksempel og gjøre en jobb med å etablere
et godt norsk fagspråk for fagfeltet sitt?»

Burde norske universiteter og høyskoler bli bedre på å lære studentene sine å snakke om fagområdet sitt på norsk? Sakte, men sikkert blir det mer fokus på formidling, og da må naturligvis språket henge med. Skal dette være en del av utdanningsinstitusjonene sitt formidlingsansvar? Og burde norske utdanningsinstitusjoner gå foran som et godt eksempel og gjøre en jobb med å etablere et godt norsk fagspråk for fagfeltet sitt?

Norsk astronomisk selskap har gjort en bra jobb med en norsk astronomisk ordliste på nettet som gir norske faguttrykk og betydningen av dem. Men burde for eksempel Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO, som den eneste vitenskapelige astronomiske institusjonen i Norge, ha lagd en engelsk-norsk astronomisk ordbok som fokuserer på oversettelsen av selve faguttrykkene? Eller er markedet litt for begrenset til at det er verdt tiden? Kanskje kunne man gjort det interaktivt med en webside hvor alle kan legge inn forslag til oversettelser av ulike faguttrykk?

Eller skal det fortsette å være opp til den enkelte? Det finnes heldigvis fantastiske formidlere som finner gode norske fagord når de skal formidle forskningen sin. Problemet er å finne frem til disse oversettelsene når man plutselig trenger et godt norsk fagord, samt få etablert disse ordene ved at flere bruker dem.

Hva er det vanskeligste faguttrykket du har oversatt til norsk?

Hovedbilde: Hestehodetåken er fra Pexels, fonten er Caviar Dreams

Relaterte innlegg

9 tanker om «Fagspråk på norsk»

  1. Åh, den var lett å svare på: «Stellar black hole». (sånn i motsetning til supermassivt sort hull)

    Tror jeg endte opp med «stjernedannet sort hull», men det svir litt enda.

    1. Hehe, jeg kjenner meg igjen i den der. Jeg tror jeg har brukt «sort hull» og tenkt at så lenge det ikke står «supermassivt» foran, så er det snakk om et stjernedannet sort hull. Eller så har jeg rett og slett brukt «stellart sort hull» … Ugg.

  2. Dette er ein av mange gode grunner til å ha så mykje undervisning som mogleg på norsk! Då vil nokon sette seg ned og skrive fagbøker, og dei må i prosessen tenkje ut norske fagord. Tenk så viktig det er.

    Realfagsbiblioteket har forresten ei slags ordliste over realfagstermar. Det er ein database med terminologi på engelsk, bokmål og nynorsk. Eg var med litt på omsetjinga til sistnemnde. Vonleg kan det bli endå meir søkbart og komplett i framtida, men det ligg her: https://app.uio.no/ub/emnesok/realfagstermer/

    1. Den websiden hadde jeg ikke hørt om før. Jeg har sett litt på den nå, men kan ikke se at den viser hva et begrep er på alle tre språkene? Søker jeg f.eks. på «galakse», får jeg opp det norske ordet og det nynorske ordet, men «galaxy» kommer ikke opp og går heller ikke an å søke på?

  3. Da det for noen år siden ble lyst ut midler til formidling av norsk terminologi og fagspråk foreslo vi (= jeg er aktiv i Wikimedia Norge) å systematisk samle inn og importere terminologiordlister av samme type som den Norsk astronomisk selskap til Wikipedia og Wikidata, slik at beste oversetting av fagterminologi ble tilgjengelig for alle. Det ville gjort norske fagtermer synlig ved søk i Google og Bing, og engelske Wikipeida-artikler ville oftere vist språklenke til norsk oversettelse. Det ville sikret at verdenshistoriens største oppslagsverk ville ha tilgang til beste norske fagterminologi og gjort det tilgjengelig gratis for alle. Dessverre valgte Språkrådet og Kulturdepartementet å heller finansiere terminologiarbeid som knapt var søkbare fra nett i det hele tatt. Nok et eksempel på at internett fortsatt oppfattes som et nymotens supplement til «ordentlige» papirbøker av språk- og kulturmyndighetene.

    1. Hei Harald!

      Dette var interessant å lese. Språkrådet holder nå heldigvis på å utarbeide ordliste for fagterminologi som er søkbar på nett (det kommer mer der etterhvert): http://www.termwiki.sprakradet.no. Kanskje Wiktionary kan importere begreper derfra? Dette er begreper hvor oversettelser og definisjoner er blitt godtkjent av fagpersoner innen relevant fagmiljø, og hvor Språkrådet bidrar med å finne gode oversettelser av begrepene til nynorsk.

  4. Språkrådets termwiki er et skritt i riktig retning, bort fra terminologilister i pdf og word-filer eller regneark som ikke er søkbare i det hele tatt. Når terminologilister er lagret strukturert, er viderebruk andre steder mye enklere.

    Det ideelle stedet for å formidle fagterminologi for viderebruk er en kombinasjon av Wikipedia for artikler med forklaring og Wikidata for identitet, klassifikasjoner, relasjoner til andre termer og oversettinger. Fordelen med dette er at det er et internasjonalt system (287 språk), forvaltes av en ikke-kommersiell demokratisk styrt stiftelse (Wikimedia Foundation). Dessuten lagres flest mulig av et begreps forskjellige ID’er med lenker til disse slikt at dette kan hentes ut automatisk.

    Noen eksempler på astronomi-wikidata:

    Andromedagalaksen
    https://www.wikidata.org/wiki/Q2469

    Sirius
    https://www.wikidata.org/wiki/Q3409

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.