Astronomistudenter uten teleskop

Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo har tilgang på et førsteklasses teleskop på La Palma. Men dette får ikke astronomistudentene ved UiO bruke.

Vi lærer om verdensrommet ved å observere det. Kun ved å peke teleskoper mot lyset som kommer fra himmelobjektene der ute får astronomer informasjon om hvordan disse objektene fungerer og oppfører seg. Men hvordan lyset kan måles med teleskoper, og hvordan disse målingene kan gjøres om til kunnskap, må dagens astronomistudenter ved UiO se langt etter.

Den fortsatt fjerne nattehimmelen

Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr bachelor- og mastergrad i astronomi. Etter flere år med nesen stikkende ned i pensumbøker tar vi, studentene, i femte semester et studieemne i observasjonsastronomi. Endelig er tiden kommet for å få oppleve universet på «nært» hold, tenker vi. Og mot slutten av semesteret har vi forhåpentligvis forstått hvordan det går an å finne ut hemmelighetene til objekter som er så langt unna.

«Vi sitter igjen med en ingeniørs tilnærming til observasjonsastronomi. Vi kjenner utstyret, men ikke den vitenskapelige bruken og nytteverdien.»

I stedet lærer vi hvordan teleskop er bygd opp, hvordan lys går gjennom linser og hvordan detektorer samler dette lyset. Vi sitter igjen med en ingeniørs tilnærming til observasjonsastronomi. Vi kjenner utstyret, men ikke den vitenskapelige bruken og nytteverdien. Når semesteret er omme, er nattehimmelen like mørk som før.

En ubenyttet mulighet

Toppen av vulkanen som utgjør øya La Palma er dekorert med teleskoper. Ett av dem er Nordisk optiske teleskop (NOT, avbildet øverst) som er finansiert av Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge, og som brukes i forskning. Teleskopet er godt tilrettelagt bruk i undervisningssammenheng, og tre av medlemslandene bruker allerede NOT i sine studieemner i observasjonsastronomi, hvor studentene lærer å søke om teleskoptid, planlegge og gjennomføre observasjoner og analysere dataene de samler inn. Norge er ikke ett av dem. Dette på tross av at det er tilsidesatt observasjonstimer slik at NOT skal kunne brukes i undervisning av de nordiske landene. Det vil koste rundt 11 000 kroner per observasjonsnatt å bruke teleskopet, en umerkbar utgift for et institutt.

«Vi får se og ta på teleskopene, og det kribler
i astronomfingrene våre etter å peke dem mot himmelen.»

De siste årene har astronomistudentene ved ITA generøst blitt påspandert en tur til La Palma for å besøke de ulike teleskopene som finnes der, deriblant NOT. Vi får se og ta på teleskopene, og det kribler i astronomfingrene våre etter å peke dem mot himmelen. Men vi får ikke se gjennom dem, selv om vi med NOT har det privilegiet.

Astronomene på NOT var så hyggelige. De senket teleskopet for oss og satte opp en stige foran det, slik at vi kunne klatre opp og ta bilder av oss selv i hovedspeilet ;) Dessuten roterte de teleskopbygningen en runde mens vi stod og så på utsikten, som var temmelig bra!

Selfie i primærspeilet til Det nordisk optiske teleskopet på La Palma.

Rusten eller rustet astronom?

Dagens astronomistudenter må få innblikk i hele prosessen som skal til for å lære noe om et himmellegeme: Kjenne instrumentene som brukes, gjøre observasjoner, analysere data og trekke konklusjoner. Slik studieemnet i observasjonsastronomi gjennomføres i dag, tar det hovedsakelig bare for seg den første biten. Ved å inkludere observasjoner i undervisningen vil studentene få en bedre forståelse for hvordan astronomisk forskning og vitenskapelige oppdagelser gjøres, samt gjøre studieemnet mye mer relevant enn det er i dag.

Ved å utelate den observasjonelle siden ved astronomien, gjør ikke dagens astronomiutdannelse ved ITA studentene godt nok rustet for veiene som er mulig å gå innen en astronomikarriere. Astronomimiljøet i Norge er svært lite og kampen er stor om astronomijobbene som finnes. Vi trenger derfor alle forutsetningene vi kan få for å finne astronomisk lykke her eller andre steder. Da er et godt gjennomført studieemne i observasjonsastronomi en essensiell del av kunnskapspakken vi må ha med oss. ITA må rydde opp i denne mangelfulle siden ved norsk astronomiutdanning og gi studentene den innføringen i observasjonsastronomi som vi trenger og fortjener.

Les mer: Semsteroppsummering: Observasjonsastronomi (AST2210)

* * *

Denne kronikken ble skrevet i forbindelse med studieemnet MNKOM4000 Formidling og vitenskapsjournalistikk. En kronikk skal presentere en mening om hvordan noe i samtiden bør være, og er rettet mot en adressat (i dette tilfellet en institusjon) som har ansvar for temaet som tas opp.

Hovedbilde: Nordisk optiske teleskop (NOT), fotografert av meg på klassetur til La Palma

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Kristin sier:

    Dundrende enig!

    De som studerer nå får i hvert fall observasjonsastronomi som laveregrads-kurs. Selv tok jeg det av nysgjerrighet som fyll-stoff sammen med to andre masterstudenter (vi måtte være tre for at det i det hele tatt skulle gå) da det var et rart 5000-kurs med bestått/ikke bestått-sensur. Så det går fremover?

    1. Hehe, ja det har i alle fall blitt mye mindre obskurt enn det tydeligvis var før! Hovedhindringen for at det skal gå videre fremover er nok at studieemnet bytter foreleser hver eneste gang det undervises, så det er aldri noen som tar tak i det faglige innholdet og tilbakemeldingene fra studentene …

  2. Benedicte sier:

    Viktig og vesentlig poeng du får frem i kronikken! Håper du får den på trykk et sted hvor den blir lest av noen som faktisk kan gjøre noe med saken. Og det skal ikke henge på den enkelte foreleseren å få faget til å utvikle seg, det overordnede ansvaret for dette ligger hos instituttet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.