Milkomeda – vår kosmiske fremtid

I dag har jeg holdt presentasjon i forbindelse med studieemnet MNKOM4000 Formidling og vitenskapsjournalistikk. Her er manuset fra foredraget jeg holdt om den dramatiske fremtiden til galaksen vår.

På bildet ovenfor står det et ganske rart ord – Milkomeda. Dette er et ord som er verdt å notere seg, for det kommer faktisk til å angå oss i fremtiden. Da snakker jeg om vår kosmiske fremtid. Så hva er det egentlig som ligger i dette ordet?

La meg først introdusere dere for vårt kosmiske nabolag:

Her bor vi! Ganske så hjemmekoselig 🙂 Alle disse flekkene dere ser her er galakser. En av de store flekkene er galaksen vår, Melkeveien. Den består av hundrevis av milliarder av stjerner og Solen vår er én av disse bittesmå prikkene. Solen ligger cirka halvveis mellom sentrum og kanten av galaksen hvor den går i bane rundt galaksesenteret med planetene på slep.

Den andre store galaksen i nabolaget vårt er Andromedagalaksen. Noen her begynner kanskje nå å ane hva dette skal dreie seg om.

Alle disse galaksene ligger nemlig ikke i ro og bare slapper av. De suser gjennom verdensrommet i høye hastigheter. Vi kan måle hvordan de beveger seg og det vi har funnet ut er at det er noen av disse galaksene som beveger seg i en veldig bekymringsfull retning. Andromedagalaksen er nemlig på vei rett mot oss, noe som betyr at vi står ovenfor den største kollisjonen vi noen gang kommer til å ta del i!

Når jeg sier “står ovenfor”, så bør jeg nevne at dette først vil skje om noen milliarder år. Det er slike tidsskalaer astrofysikere bryr seg om. Så det er ikke rett rundt hjørnet, akkurat. Men det er likevel smart å være litt forberedt på hva det er vi har i vente.

Så hvordan kommer det her egentlig til å gå? Det kan vi regne oss frem til! Vi kan simulere hva som kommer til å skje på datamaskinene våre ved å lage modeller av de de to galaksene med alle sine stjerner, og med hastighetene og retningene de har i dag, og slenge inn noen ligninger som beskriver fysikkens lover. Hvis vi deretter starter klokken i dag og spiller simuleringen fremover i tid, vil fremtiden utarte seg noe slik som det vi ser i denne animasjonen:

Etterhvert som årene går – og som dere ser på klokken i animasjonen er det snakk om ganske mange år – begynner de to galaksene å nærme seg hverandre. Når de kommer nærme nok, vil de begynne å rive og slite i hverandre med gravitasjonskreftene sine. Stjerner blir dratt ut av sine baner, og slynget rundt. De vakre spiralarmene til de to galaksene blir dratt i stykker, og det blir fullstendig kaos. Det ser utrolig dramatisk ut, spesielt når vi tenker på at vi, der vi henger på slep etter Sola, er én av disse bittesmå prikkene. Det er ganske vanskelig å forestille seg at dette kommer til å gå bra for noen av de involverte.

Med tiden vil de to galaksene falle til ro. De vil slå seg sammen og bli til en ny, større galakse. Den nye galaksen vi sitter igjen med er det vi kaller Milkomeda. Det er dette som blir vårt hjem i fremtiden. Men hvordan vil det gå med Sola og oss oppi alt det her?

Slik ser nattehimmelen vår ut i dag:

Båndet som strekker seg over himmelen er Melkeveien, sett fra vår plass på innsiden av galaksen. Den største flekken på himmelen er Andromedagalaksen slik den ser ut for oss i dag. Etterhvert som Andromeda kommer nærmere oss, vil den bli større på himmelen. Når de to galaksene etterhvert begynner å dra i hverandre, vil nattehimmelen vår endre seg drastisk. Slik vil nattehimmelen vår se ut på sitt mest dramatiske:

Det er jo utrolig vakkert! Tenk hvordan det ville vært å gå ut om kvelden og se opp på en slik nattehimmel!

Men hva skjer videre?

Det er heldigvis enormt store avstander mellom stjernene innad i en galakse. Galakser består faktisk for det meste av tomrom. Og det betyr – utrolig nok – at når de to galaksene kolliderer med hverandre, selv med alle de kaotiske stjernebevegelsene, er sannsynligheten ufattelig liten for at det er en eneste stjerne som vil kollidere med en annen! Det er ganske vanskelig å forestille seg.

Så det kommer faktisk til å gå bra med oss! Ganske antiklimaktisk, jeg vet. Det var egentlig ingen ting å bekymre seg for og det kommer til å se helt fantastisk ut på nattehimmelen vår – så hva er det jeg egentlig står her å maser for?

Det er nemlig noe annet som skjer omtrent samtidig som den nye galaksen Milkomeda begynner å finne formen: Solen er i ferd med å dø ut. Det betyr at Solen vil ha rukket å gjøre planeten vår ubeboelig på rundt samme tid som galaksene kolliderer med hverandre.

Så dersom du vil at dine veldig, veldig, veldig fremtidige familiemedlemmer skal bringe menneskearten videre, og få ta del i den store, nye galaksen Milkomeda, OG få med seg dette kosmiske fyrverkeriet av episke proporsjoner, bør vi allerede nå sette i gang med å utforske hvor vi skal bo i fremtiden.

* * *

Du kan se alle presentasjonene her (jeg får vel driste meg til å se på opptaket av meg selv etterhvert, men ikke riktig ennå 😛 ):

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Astrofriksjon!!I og lykke til med videre oppgaver og studier!:)

    1. Tusen takk for det 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.