Våren 2016: Uke #14

Jeg har programmert strukturdannelse, vært på Rosselandmiddag, bygd astronomi-LEGO og fulgt Westerdalssaken.

Jeg må aller først vise frem noe kult jeg kom over i lekebutikken forrige uke, nemlig astronomi-LEGO! Settet inkluderer et stjernekart, slik at man kan planlegge observasjoner, en Jeep-lignende bil som kan ta deg med til avsidesliggende observatorier, en hjelpende robot, og et lite observatorium som roterer. Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg, og har nå settet ferdigbygd på hylla hjemme 😀

Dette er første gang jeg kjøper et Friends-sett, også kjent som «jente-LEGO». Her er den klassiske gule LEGO-figuren byttet ut med mer dukkelignende figurer og det er mye rosa. Jeg syns det er helt topp! Kombinert med vitenskap blir det ekstra bra 😀 Det betyr ikke at den originale LEGO-en er «gutte-LEGO», men nå har man flere valgmuligheter dersom man ønsker det, og det gjør kanskje at flere jenter syns det er gøy med LEGO. Selv har jeg lekt masse med LEGO siden jeg var bitteliten, og har ingen planer om å stoppe med det første 😉

En oppsummering av uken som var:

AST5220 Kosmologi 2

Jeg er blitt ferdig med den tredje programmeringsoppgaven i dette emnet (bare én igjen nå!) og har lyst til å fortelle litt om hva det handlet om og vise frem noen grafer 🙂 Det lar seg dessverre ikke gjøre i et par setninger, for det er mer komplisert enn som så …

Tema for denne programmeringsoppgaven var strukturdannelse, nemlig hvordan atomer har klumpet seg sammen til å danne ting som galakser. Galakser består primært av to ting: vanlig materie og mørk materie. Ved å bruke grunnlaget fra de to foregående programmeringsoppgavene som beskriver hvordan universet selv oppfører seg, krydret med en del nye fysiske ligninger, kan jeg ved hjelp av datamaskinen regne ut hvordan vanlig og mørk materie har klumpet seg sammen gjennom universets historie.

Universet var tidlig i sin historie dominert av stråling (i motsetning til materie som dominerer senere), som betød at lyspartikler (fotoner) føyk rundt overalt og kolliderte med protoner og nøytroner som svevde fritt rundt, slik at disse ble hindret fra å slå seg sammen og danne nøytrale atomer. Disse fotonene som slo rundt seg skapte et enormt trykk i universet, og så lenge trykkrefter er større enn gravitasjonskreftene, kan ikke ting klumpe seg sammen.

Etterhvert som universet utvidet seg ble det kaldere og trykket sank. Nøytrale atomer kunne omsider dannes og materie kunne begynne å klumpe seg sammen. Denne epoken kalles rekombinasjonen.

Mørk materie har den spesielle egenskapen at den ikke interagerer med noe annet. Den er kollisjonsløs, det vil si at den kan passere rett igjennom vanlig materie, og den påvirkes ikke av fotoner. Det gjør at mørk materie kan holde på for seg selv uavhengig hva som skjer ellers i universet. Det betyr at mørk materie begynner å klumpe seg sammen tidlig i universets historie og holder temmelig jevn vekst ettersom tiden går (det er ikke så viktig for denne diskusjonen hva som er forskjellen på de ulike kurvene i grafen nedenfor, det kan jeg skrive om en annen gang – det viktige er at trenden generelt går bratt oppover):

Sammenklumpingen av mørk materie.

Størrelsen x som går langs den horisontale aksen i grafen beskriver her en litt abstrakt tidsskala hvor 0 er i dag og vi går bakover i tid til venstre.

Vanlig materie (protoner og nøytroner) har derimot en annen historie. Den prøver å klumpe seg sammen rundt samme tid som den mørke materien, men blir hele tiden stoppet av det store trykket i universet, som fører til at den blir liggende og oscillere:

Sammenklumpingen av vanlig materie.

Men så skjer det noe magisk. Det er ved x = -7 at rekombinasjonen inntreffer. Da kan omsider den vanlige materien få klumpe seg sammen og vokse i takt med den mørke materien. Og med tiden får vi et univers fullt av vakre galakser 🙂

En vakker galakse! Nærmere bestemt galaksen M106. Bilde: NASA, ESO , NAOJ, Giovanni Paglioli; sammensetting og bildebehandling: R. Colombari og R. Gendler

MNKOM4000 Formidling og vitenskapsjournalistikk

Det er ganske rolig i dette emnet nå. Vi jobber med ferdigskriving av de siste tekstene, som er en kronikk og en populærvitenskapelig artikkel. Daglig legges våre ferdigskrevede essayer ut på bloggen til emnet. Studentene har skrevet om utrolig mange spennende ting!

Vi holder også på å gjøre siste finpuss på presentasjonene vi skal holde 12. mai. Da arrangerer studieemnet Science Talk hvor alle de 21 studentene skal gi 5-minutters presentasjoner om noe spennende relatert til sitt fagfelt. Full oversikt over foredragsholdere og temaer finner du her 🙂

* * *

Rosselandforelesningen og -middagen

Hver vår arrangeres Rosselandforelesningen av Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. En internasjonal anerkjent astrofysiker holder foredrag og så drar hele instituttet til Ekebergrestauranten for å spise middag. Dette er med andre ord årets store begivenhet ved instituttet, og når man er blitt masterstudent får man endelig være med på festlighetene. Foredraget er alltid åpent for alle, mens middagen er for ansatte ved instituttet og masterstudenter.

I år var det solfysikeren Bart De Pontieu som holdt Rosselandforelesningen, som hadde tittelen «Living With Our Nearest Star». Du kan se hele foredraget her:

Noen bilder fra dagen:

Utsikten fra Ekebergrestauranten.
Solnedgang fra Ekebergrestauranten.

Westerdalssaken

Westerdals kom i vinden igjen forrige uke i forbindelse med stortingshøringen som var på onsdag, hvor kunnskapsministeren, Lånekassen og eierne av Westerdals måtte forklare seg. Det er tre sider ved Westerdalssaken. Raskt oppsummert, for de som ikke følger saken like tett som meg:

1) Eierne av skolen har løyet til Lånekassen ved å registrere studenter som gikk ikke-statsgodkjente studier på statsgodkjente studier, ved hjelp av noe så enkelt som et strøk med korrekturlakken! Dette har ført til at skolen har fått mye mer statsstøtte enn de hadde rett på, og studenter har fått lån og stipend som de ikke skulle ha fått. Staten har anmeldt skolen og skal ha tilbake rundt 50 millioner kroner som Westerdals har fått ulovlig som et resultat av dette.

2. Eierne tok et utbytte da de tre skolene Westerdals School of Communication, NITH og NISS ble fusjonert til Westerdals ACT, noe de ikke har lov til, fordi alle skolepenger skal komme studentene tilgode. Dette utbyttet var tatt ut gjennom en komplisert prosess, slik at det var vanskelig å skjønne umiddelbart hva det var som foregikk.

3) Studentene har i 10 år betalt dobbelt så mye skolepenger som skolen hadde lov til å ta seg betalt. Rundt 1300 studenter krever å få tilbakebetalt rundt 150 millioner kroner. Jeg er en av disse og advokatene holder nå på å finne ut hva som blir veien videre. Det er utrolig spennende! Ukens sitat fra en tidligere Westerdøl (ja, det er det man kaller folk som har gått på Westerdals 😛 ):

«Herregud, hvem trenger House of Cards når man har gått på Westerdals!»

Håper du får en bra uke!

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.