På mandag var jeg i København for å besøke Dark Cosmology Centre – og nå begynner planen for masteroppgaven min å ta form!
I høst begynte jeg på mastergrad i astrofysikk. Selve masteroppgaven skal jeg begynne på til høsten som kommer. Den skal jeg bruke et helt studieår på. I forkant må jeg finne meg en veileder som har et spennende forskningsprosjekt jeg kan jobbe med, og som kan veilede meg gjennom arbeidet med det. Det var dette som brakte meg til København. Men la oss hoppe tilbake noen steg.
Et univers av muligheter
Første steg i planleggingen av masteroppgaven er å finne ut hvilke astronomiske temaer som fascinerer meg. For meg har dette lenge vært galakser og supermassive sorte hull. Galakser er det vakreste som finnes, etter min mening, og de fleste har et supermassivt sort hull i sitt sentrum. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan galakser er blitt dannet, og hvordan samspillet mellom galaksen og det sorte hullet er. Dette er ting jeg har lyst til å finne ut av!
En fin galakse! Dette er galaksen M106, hvis du lurer 🙂 Bilde: NASA, ESO , NAOJ, Giovanni Paglioli; R. Colombari og R. Gendler
Neste steg er å finne ut hvem som driver med forskning innen fagområdet som interesserer meg, dvs. en potensiell veileder. Det er her man kan støte på utfordringer. Astronomimiljøet i Norge er nemlig ganske lite.
Hva jeg kan skrive masteroppgave om, er i utgangspunktet avhengig av hva forskerne ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) hos UiO holder på med og kan noe om, for det er der jeg er student. Hos ITA er det tre forskningsgrupper:
- Solfysikk: Studerer de øverste lagene i Solens atmosfære.
- Kosmologi: Studerer universet som helhet for å besvare spørsmål som «Hvordan har universet utviklet seg fra de tidligste tider og frem til i dag?», «Hva består universet av?» og «Hva er mørk materie og mørk energi?».
- Ekstragalaktisk astronomi: Studerer objekter utenfor Melkeveigalaksen, med fokus på galaksedannelse.
Neste stopp: København
Etter å ha pratet med et par av forskerne ved mitt institutt, ble jeg – basert på mine faglige interesser – tipset om en forsker ved Dark Cosmology Centre i København, som er ledende i Norden på sitt fagfelt. Kanskje hun kunne være en potensiell veileder for meg?
Etter å ha mailet frem og tilbake med henne, fant jeg ut at det beste var å ta turen ned og treffe henne.
Farvel Oslo, hallo København! Aker Brygge fra danskebåten.
Jeg har plutselig fått dilla på neglelakk 😛 Grønn metallic neglelakk til mitt møte med Dark.
Bygningen Dark holder til i.
Jeg hadde en utrolig hyggelig dag hos DARK. Jeg fikk snakket mye med min potensielle veileder om studieemner jeg har tatt, temaer som interesserer meg og rent praktiske spørsmål. Hun foreslo to veldig spennende masteroppgaver for meg 😀 Vi snakket også litt om muligheten for eventuelt å fortsette med PhD etter mastergraden.
Hun introduserte meg dessuten for forskningsgruppen sin, bestående av fem masterstudenter, PhD-er og postdoc-er som hun veileder. De fortalte om hva de forsket på og etterpå kunne jeg snakke med dem om hvordan hun er å ha som veileder. Gruppen hadde et veldig godt miljø seg i mellom og de hadde bare positive ting å si om min potensielle veileder, og det er inntrykket jeg fikk av henne også.
I løpet av den korte tiden jeg har hatt kontakt med henne, har hun brukt mye tid på meg, og vist enormt med interesse for meg og min fremtid. Det syns jeg er imponerende. Hun er absolutt dedikert i sin veilederrolle.
Den internasjonale astrofysikeren
Det er flere grunner til å dra til utlandet: Større utvalg av veiledere og fagområder, nettverksbygging, opplevelsen, og i dette tilfellet: en kvinnelig veileder. Sistnevnte er ikke egentlig kjempe viktig i seg selv, men jeg syns det er et pluss. Hos ITA er det per i dag ingen kvinnelige fast ansatte forskere, såvidt jeg kjenner til (og generelt veldig få kvinner), men hos Dark har de vært opptatt av å ha en balanse. Det tror jeg er positivt for miljøet, og for min del gjør det at jeg føler meg mer inkludert. Dessuten er det inspirerende å se kvinnelig forskere som briljerer innen et fagfelt som er nokså mannsdominert.
Men det er også ting som gjør det vanskelig å dra til utlandet, og øverst på den listen er samboeren. Det er en kjent problem innen astrofysikken – og sikkert innen de fleste andre forskningsfelt også – at man på et eller annet tidspunkt må til utlandet for å komme seg videre i den akademiske karrieren, noe som kan legge en demper på planleggingen og gjennomføringen av et familieliv. Fremtiden er svært uforutsigbar.
I tillegg kommer alt det praktiske som skal falle på plass, samt det nye og skumle ved å flytte til et annet land. Men København er jo så koselig, og ligger heldigvis ikke så langt unna Oslo.
Det er fortsatt mye som gjenstår å finne ut av, men konklusjonen er klar: Jeg har funnet ut at jeg har lyst til å dra til København.
