Semesteroppsummering: Strålingsprosesser i astrofysikk (AST4310)

3stjerner

Kort fortalt: Helt greit om stråling fra Solen/stjerner.
Men hva med de andre astrofysiske objektene?


Hva det handler om

Dette emnet handler om å forstå hvordan elektromagnetisk stråling (lys) blir generert i astronomiske objekter, som for eksempel stjerner, av ulike energioverganger i atomene, og hva observasjoner av stråling kan fortelle oss om objektet. Strålingen kan blant annet fortelle oss om objektets temperatur og hva slags stoffer som finnes i objektet. Stoffer gjenkjennes fra fargespekteret til strålingen vi mottar, hvor hvert stoff har et karakteristisk mønster av spektrallinjer (om vi får emisjonslinjer eller absorpsjonslinjer avhenger av om gassen strålingen kommer fra, er belyst bakfra eller ikke):

Bilde: Wikipedia Commons

Nedenfor er en video som illustrerer videre det som hovedbildet øverst i dette innlegget viser, nemlig at dersom du ser på Solen med ulike filtre som kun slipper gjennom lys i bestemte bølgelengder, vil du se ned til ulike dybder i Solens gasslag avhengig av hvilken bølgelengde du ser i! Dette er interessant fordi på ulike dybder inntreffer ulike spennende fenomener!

Gjennomføringen

Emnet består av 3 timer forelesning og 3 timer gruppetimer i uken. Forelesningene bestod hovedsakelig av tavleundervisning som lå svært tett opptil forelesningsnotatene. Da er det ikke noe særlig poeng å ha forelesninger egentlig. Men forelesningsnotatene forklarte sjeldent ting på en tilstrekkelig god måte … Så det hendte jo at forelesningene utfylte forelesningsnotatene og gjorde ting mer forståelig. Men forelesningene tilførte ikke så mye nytt at det nødvendigvis var verdt å investere alle de timene vi satt og fulgte forelesningene i håp om å høre noe annet eller mer enn akkurat det som stod i forelesningsnotatene.

I noen forelesninger ble det vist frem simuleringer av Solen gjort ved instituttet og det syns jeg var en fin måte å illustrere fenomenene vi diskuterte, samt vise frem noe av forskningen som gjøres ved UiO. Hva som forskes på er noe vi studenter sjelden får inntrykk av gjennom emnene vi tar, og som jeg føler som et savn – spesielt nå når jeg skal begynne å planlegge masteroppgaven min.

Gruppetimene var veldig fine, mye på grunn av en veldig flink og hyggelig gruppelærer. Det var ikke så ofte han tok spørsmålene våre på strak arm, men han fant som regel ut av det ved å tenke litt på det, og gjerne i diskusjon sammen med oss. Som student er dette egentlig oppmuntrende, for det kan være lett å føle seg dum hvis gruppelærer hele tiden har svaret før vi rekker å stille ferdig spørsmålet. Det er godt å slite litt sammen og diskutere, så lenge svaret kommer til slutt 🙂 Med en sånn gruppelærer er terskelen mye lavere for å stille spørsmål og undre oss over ting fordi vi blir likeverdige.

Oppgavene i forelesningsnotatene som vi jobbet med i gruppetimene var sjeldent formulert på en tydelig måte, så halve jobben var ofte å forstå spørsmålet … Heldigvis fikk vi utdelt komplette løsningsforslag til oppgavene – som heller ikke alltid var lettforståelige, men det hjalp i alle fall mye! Jeg lærte mye av å jobbe med de og diskutere de med gruppelæreren.

Vi gjorde to større prosjekter i løpet av semesteret som bestod av mye programmering og deretter rapportskriving.  Prosjektene var nokså spennende å jobbe med, men oppgavene var så lange at vi ble nødt til å rase gjennom for å få sett på alt sammen, som betød at læringsutbyttet ikke ble det helt store. Mye tid gikk til å produsere alle grafene, og da ble det ikke så mye tid igjen til faktisk å diskutere dem, som egentlig er den mest interessante delen. Dessuten var prosjektene alt for arbeidskrevende til ikke å skulle gi utslag på den endelige karakteren (vi måtte kun bestå prosjektene for å kunne gå opp til eksamen).

planck_function
Et plott fra det ene prosjektet 🙂 Jeg ble veldig fornøyd da jeg fant ut hvordan jeg kunne gi strekene riktig farge utifra temperatur: Rød er kaldest og blå er varmest!

Ettersom forelesningene i dette emnet ikke nødvendigvis var så nyttige, kunne forelesningene forsøkt å løsrive seg fra forelesningsnotatene og den tradisjonelle forelesningsformen ved f.eks. å være mer praktisk rettet. Én idé kunne vært å jobbet med prosjektoppgavene i forelesningstimene, som kunne gjort at læringsutbyttet av prosjektene ble større, ved at vi fikk tid og hjelp til å gjøre og diskutere dem skikkelig.

Dessverre var dette emnet alt for stjernesentrisk. Det var et par paragrafer helt i slutten av forelesningsnotatene som snakket litt om planetariske tåker og vi har så vidt snakket om kvasarer. Her kunne det vært gjort mer for å gjøre studieemnet mer relevant for studentene som ikke skal videre med solfysikk, men kosmologi og ekstragalaktisk astronomi. Planetariske tåker og galakser (illustrert nedenfor) ser jo også veldig forskjellige ut sett i ulike bølgelengdeområder, og det hadde vært interessant å lære mer om dette også.

Crab_Nebula_in_Multiple_Wavelengths
Den samme stjernetåken sett i ulike bølgelengder. Figur: Wikipedia Commons
Den samme galaksen sett i ulike bølgelengder. Figur: IRAM

Råd til deg som skal ta dette emnet

Har du mye å gjøre i dine andre emner, forsøk å vurdere hvilke deler av prosjektet du vil få mest læringsutbytte av å gjøre og om det er noen av spørsmålene du rett og slett kan hoppe over. Det var først på slutten av det andre prosjektet jeg fikk vite at den svimlende mengden spørsmål i prosjektoppgavene kun var ment som rettesnorer for å kommentere grafene, men jeg tok dem veldig bokstavelig og brukte masse tid på å forsøke å svare på alle sammen … Så der kan det spares mye tid!

Har du tatt dette emnet? Hva syns du?

Hovedbilde: Solen sett i ulike filtre, Solar Dynamics Laboratory

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.