Tips til deg som skal ta master og/eller PhD innen astrofysikk

Disse tipsene kommer ikke fra meg – jeg har jo bare såvidt begynt på mastergraden min! – men fra en astronom hos AAO, Millie, som holdt et fordrag med tips for fremtiden mens jeg var i Australia. Hun snakket om hvordan vi burde gå frem dersom vi ønsker å drive med astronomi videre, da spesielt i form av en doktorgrad (PhD). Men rådene passer godt for meg og andre som er i gang med å tenke på masteroppgaven sin også.

1. Finn ut hvilket område som interesserer deg

De store fagområdene innen astronomi er:

  • Kosmologi: studien av universet som helhet.
  • Ekstragalaktisk astronomi: studien av objekter utenfor vår galakse
  • Galaktisk astronomi: studien av vår egen galakse og alt innholdet i den, som f.eks. stjerner (stjernefysikk).
  • Planetær astronomi: studien av planeter, måner og solsystemet.
  • Solfysikk: studien av Solen.
  • (Romfart: anvendelsen av astronomi og romteknologi for å utforske verdensrommet.)

Tenk på hva du syns høres spennende ut og sjekk ut hva de ubesvarte spørsmålene er innen de ulike fagområdene – for det er jo spørsmål du kan være med på å løse 😉

2. Bestem deg for hvilket bølgelengdeområde du ønsker å jobbe innen

Innen astronomi jobber vi innen ulike bølgelengdeområder. Observasjoner som gjøres på jordoverflaten foregår i synlig lys (ca. 400-700 nm), nær infrarødt lys (ca. 700-1400 nm) og radiobølger (ca. 1 cm til 10 m). Dette er de bølgelengdene som ikke absorberes av Jordens atmosfære og dermed har mulighet til å nå frem til bakken. Vi kaller disse bølgelengdeområdene for «atmosfæriske vinduer».

Atmospheric_electromagnetic_opacity
Hvor mye absorberer atmosfæren vår ulike bølgelengder? Figur: Wikipedia

Dersom vi sender en satellitt ut i verdensrommet, er vi ikke lenger begrenset av atmosfæren og kan observere i de bølgelengdeområdene vi måtte ønske (røntgen, gamma, ultrafiolett, etc.).

Ulike astronomiske fenomener er synlige i ulike bølgelengdeområder, fordi ulike fenomener sender ut ulike typer stråling. Hvilke bølgelengder man ønsker å jobbe i avhenger derfor av hva slags fenomener man er interessert i å studere. Nedenfor kan du se hvor forskjellig den samme galaksen ser ut i ulike bølgelendeområder:

Figur: IRAM

Jeg har faktisk aldri tenkt på valg av bølgelengdeområde før, så det var en øyeåpner for meg! Det er lett å glemme andre bølgelengder enn synlig lys, av den åpenbare grunnen at det bare er synlig lys vi kan se med øynene våre.

Men det er egentlig ikke snakk om å velge bølgelengdeområde, men hva slags fenomen du er interessert i å studere. Så hvilke objekter er det vanlig å studere innen de ulike bølgelengdeområdene?

  • Radioastronomi ser på noen av de mest ekstreme og energirike fenomenene i universet, slik som pulsarer, kvasarer, aktive galaksekjerner, supernovaer, Solen og radiogalakser. Radiobølger har den fordelen at vi kan se dem selv gjennom støv og gass, og gjennom Sol og regn og mørke, noe vi ikke kan med synlig lys.
  • Infrarød astronomi ser blant annet på planeter, stjernehoper, circumstellare skiver og protostjerner.
  • Optisk (visuell) astronomi studerer en stor mengde objekter, ofte i kombinasjon med infrarød stråling.
  • Ultrafiolett astronomi ser spesielt på planetariske tåker, supernovarester og aktive galaksekjerner.
  • Røntgenastronomi studere røntgenbinærer, pulsarer, supernovarester, elliptiske galakser, galaksehoper og aktive galaksekjerner.
  • Gammaastronomi ser på gammaglimt, pulsarer, nøytronstjerner og sorte hull-kandidater.

Millies tips for å velge bølgelengdeområde er enten å velge noe man brenner veldig for eller prøve å være smart ved å se på hva slags teleskoper som er i ferd med å bygges. Noen av de store prosjektene som vil bli klare i løpet av de neste 10 årene er James Webb Space Telescope («JWST», optisk + middels infrarødt), European Extremely Large Telescope («E-ELT», optisk + nær infrarødt) og Square Kilometre Array («SKA», radio).

3. Research fagfeltet, universiteter og personer

Når du har funnet ut hva du kan tenke deg å jobbe med, er tiden kommet for å finne ut hvem som allerede jobber med dette. Hvilke universiteter og forskningsinstitusjoner spesialiserer seg på feltet? Hvem fra disse stedene kan være mest aktuelt å jobbe med?

Når du har sett deg ut en person, er det lurt å ta kontakt med personen eller folk som kjenner personen (f.eks. tidligere masterstudenter og PhD-er) for å høre om hvordan personen er å jobbe sammen med og finne ut om denne personen passer som en veileder for akkurat deg. For det er jo forskjell på hvor mye oppfølging ulike studenter trenger og hvor mye oppfølging veiledere har tid til å gi.

4. Vis en kontinuerlig forskningsinnsats

Hvis man har lyst til å ta en PhD etter mastergraden, er det viktig å vise at man liker å drive med forskning ved å ha praksisplasser i for eksempel sommerferien, og da hver sommer, for å vise at dette er en vedvarende interesse man har.

Det er dessverre ikke bare bare å få seg en praksisplass. Jeg har jo holdt på med dette de siste årene og det er så populært å søke på praksisplasser innen astronomi at det er vanskelig å få en fot innenfor. Da er mitt tips å dra på sommerskole! Det koster ofte litt penger og varer gjerne bare et par uker,  men dette kan være nok til at du får nyttige erfaringer, noe fint å skrive på CV-en og forhåpentligvis en god attest fra en av lærerne der. Nesten alle praksisplasser jeg har søkt på har krevd minst to attester fra folk innen fagfeltet. For en student er ikke dette noe du har uten videre, så da er sommerskole den letteste måten å komme seg i gang på. Da kan jeg anbefale sommerskolen jeg var på, som fant sted på Mount Wilson <3 Jeg har planer om å skrive et innlegg etterhvert med konkrete tips til steder det går an å søke, for de som ikke er så glad i å Google i dagesvis … 🙂

AAO-namesign
På praksisplass i Australia! Galaksebildet nederst i hjørnet tok jeg når jeg var på Mount Wilson sommeren før.

5. Bli en racer i programmering!

Jeg tror ikke det er mulig å drive med forskning uten å drive med programmering av noe slag. Programmering brukes til å behandle data, teste modeller, osv. Heldigvis er programmering veldig gøy!

programming

Håper disse tipsene var til hjelp! Har du flere tips?

Hovedbilde: Random Wallpapers

Relaterte innlegg

2 tanker om «Tips til deg som skal ta master og/eller PhD innen astrofysikk»

  1. Angående praksisplasser, hvor vanskelig er det å få til? Hvor begynner man i det hele tatt for å få en fot innenfor? Hva slags studenter ønsker de seg? (Hvem nå enn disse «de» er…) Jeg skal studere astrofysikk, og vil gjerne fortsette med en doktorgrad, men det virker til tider uoverkommelig å skulle gjøre alt «riktig». Jeg vet at jeg kommer til å være en flink student, men akkurat dette med praksis stresser meg. Ikke bare skal man få gode karakterer på et tungt studie, man må også bygge CVen. Så utrolig slitsomt!

    Jeg lurer også litt på dette med utveksling, da jeg (i likhet med deg) har en samboer jeg må ta hensyn til under studier. Det er ikke bare å pakke kofferten og flytte ut av 7 kvadratmeter i et kollektiv, vi har jo et helt liv her i Oslo og husleie som må betales av to… Jeg er rett og slett ikke så fri og fleksibel, hvordan skal man løse det?
    Det virker som om utveksling som alfa og omega når man skal satse akademisk, men jeg har så veldig lite lyst til å reise utenlands.

    1. Hei!

      Så kult at du skal studere astrofysikk!

      Jeg syns det var vanskelig å få praksisplass, og da er sommerskole en måte å få en fot innenfor på. Ellers er det mulighet for å få praksisplass ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO hvis du tar mastergraden din der. Mange praksisplasser er lønnet og kan derfor erstatte en sommerjobb.

      Her er lister med praksisplasser som kan være aktuelle: https://astrophysicsgirl.wordpress.com/internships/ . Der kan du se hva de forskjellige er ute etter. Merk at noen praksisplasser i USA krever at du er amerikansk borger.

      Jeg har vært på sommerskolen CUREA: http://physics.kenyon.edu/people/turner/cureaweb/CUREA.htm. Og jeg har hatt praksisplass hos Australian Astronomical Observatory (AAO), men de har sluttet med det nå. Og så hadde jeg en form for sommerpraksis ved UiO mellom første og andre året på mastergraden.

      Det skal sies at du ikke nødvendigvis må gjøre ALT «riktig» for å gå videre med doktorgrad, men jo mer du har gjort, desto sterkere stiller du og du vil få større mulighet til å velge hvor du vil ta doktorgraden hen. Så jo mer kresen du er på hvor du vil forske, desto flinkere må du være for å utkonkurrere de andre som søker om akkurat den samme plassen. Nå vet jeg ikke akkurat hvor stor konkurransen er ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO, men det går kanskje an å kontakte dem og høre om det.

      Når det gjelder utveksling, kan du ta mastergraden i Norge og være heldig å få doktorgradsplass i Norge etterpå. Det er flere masterstudenter som fortsetter på doktorgrad under samme veileder som på masteroppgaven. Skal du videre innen forskning etter doktorgrad, vil du på et eller annet tidspunkt sannsynligvis måtte reise utenlands for å ha ulike post.doc-stillinger, som kan gå over flere år. Dette er selvfølgelig veldig vanskelig når man har en samboer. Avhengig av hvor man ender opp, kan man pendle. Jeg skrev masteroppgaven i København og var hjemme i Norge rundt én uke hver måned. Det gikk an å gjøre det sånn fordi samboeren og jeg visste at det var snakk om bare 10 måneder. Hadde det vært på udefinert tid eller snakk om flere år, hadde det blitt tungt – kanskje umulig. Det spørs hva du og samboeren din orker og om det er aktuelt for samboeren å bli med. Hvis du ikke har begynt å studere ennå, er dette en problemstilling som fortsatt ligger mange år frem i tid. Selv var tanken min lenge å fortsette med doktorgrad, og da sannsynligvis i København, og samboeren og jeg snakket løst om hvordan vi skulle løse det. Men vi tok aldri helt stilling til det før jeg visste om det ble noe av. Og i løpet av mastergraden fant jeg ut at forskning ikke var noe for meg, så da løste det seg sånn sett.

      Utveksling er også et spørsmål om hva du er interessert i å forske på. Hvis du er mest interessert i et fagområde de ikke forsker på ved UiO, blir du nødt til å reise utenlands. Det var derfor jeg skrev masteroppgaven i København.

      Håper dette var noe til hjelp. Det er bare å stille flere spørsmål hvis det er noe mer du lurer på!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.