Observasjonsnatt med Huntsman

Søndag kveld tok vi med oss Huntsman-kameraet til Macquarie University for å fotografere nattehimmelen.

Macquarie University har nemlig to teleskopkupler som man kan låne (!) – noe Universitetet i Oslo også burde hatt, i alle fall ett …

Den ene kuppelen har et 16-tommers teleskop, mens det andre er på 12 tommer. Det er for mye lysforurensning der til å gjøre ordentlig vitenskap, men det er perfekt for studenter som er interessert i observasjonsastronomi, slik at de kan få prøvd seg på å ta data selv og behandle dem etterpå.

macquarieuniversity-observatory-dome
Kuplene om dagen.
macquarieuniversity-observatory-dome-night
Kuplene om natten. Det er vanlig å bruke rødt lys fordi det ikke ødelegger nattesynet slik som hvitt lys gjør 🙂

Huntsman-kameraet har ikke sitt et eget stativ ennå, så det vi gjør er å feste det på siden av et annet teleskop – det er det man kaller «piggybacking» 😛 Huntsman er kameralinsen som sitter helt øverst (det sitter et annet, lite teleskop der også):

macquarieuniversity-observatory-telescope-huntsman

Vi måtte jobbe litt for å få balansert teleskopet riktig ved å flytte på motvektene, ettersom Huntsman veier en del. Vi brukte motoren til hovedteleskopet til å bevege på alt sammen og finne objektet vi var ute etter. Motoren styres av en datamaskin hvor man kan klikke på det objektet man vil at teleskopet skal se på, og så beveger det seg dit 🙂

Når du skal planlegge en observasjonsnatt, må du aller først vite hva slags astronomiske objekter du er interessert i å observere. Ett av objektene vi var interessert i å se på, var galaksen NGC 300. Huntsman har sett på dette objektet tidligere og det er disse bildene studentkollega Jeni bruker i sitt arbeid, men hun trengte bilder med kortere eksponeringstid. Tidligere har Huntsman tatt dette bildet av NGC 300 (er det ikke fint?):

ngc300-huntsman-galaxy
NGC 300.

Neste steg er å sjekke om det lar seg gjøre å observere objektet du er interessert i å observere: Objektet må være langt nok over horisonten til riktig tid for at du skal ha muligheten til å observere det. For å finne ut av dette, kan du bruke denne websiden fra Isaac Newton Group of Telescopes som regner ut dette for deg basert på koordinatene observasjonen skal gjøres fra og koordinatene til objektet. For NGC 300 gir websiden ovenfor følgende graf, sett fra Macquarie University:

ngc300-airmass-graph

Den nedre horisontale aksen forteller deg tiden på døgnet og kurven forteller hvor høyt på himmelen objektet er til de ulike tidene. De vertikale stiplede linjene representerer soloppgang og solnedgang, mens den buede stiplede linjen representerer Månens posisjon. De blå tallene beskriver avstanden mellom objektet og Månen.

En graf som dette kalles gjerne en «luftmassegraf». Mengden luftmasse står på den høyre vertikale aksen. Jo høyere objektet befinner seg på himmelen, desto mindre atmosfære må man se igjennom når man ser på objektet, som er bra! Mindre atmosfære = bedre bilder!

NGC 300 var altså best å se på etter midnatt, både pga. mindre luftmasse og fordi det er en del trær rundt observatoriet på Macquarie University som er i veien når objektet er lavt på himmelen.

macquarieuniversity-observatory-dome-inside
Arbeidsplassen inni teleskopkuppelen.

I løpet av kvelden tok vi også en titt på Melkeveigalakse-kopien NGC 6744, Saturn, kulehopen M4, stjernen HIP 105164, og den planetariske tåken NGC 7293 (Helix-tåken).

Helix-tåken (vist nedenfor) tok vi bildet av med et H-alpha-filter. H-en står for hydrogen, noe det finnes masse av i tåker. Dette filteret slipper bare inn lys med bølgelengder i et veldig smalt område. Det fine med dette filteret er at det gjør tåkestrukturene mye tydeligere! Les mer om dette og se eksempel her.

macquarieuniversity-observatory-observing
Her er et glimt av Helix-tåken tatt med H-alpha-filter.

Nå er Jeni i gang med og se på dataene vi tok, så forhåpentligvis blir det noen fine bilder å dele snart 🙂

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.