Newton

Alle har hørt om Newton. Og alle vet kanskje at han var en fysiker og at han bidro med et eller annet viktig som hadde med et eple som falt ned fra et tre å gjøre.

Newton regnes som den viktigste vitenskapsmannen som noen gang har levd. Hans bidrag har vært enormt og det er nesten skummelt å tenke på hvor vi hadde vært uten han. Og mye av det hadde han fått til i en alder av 26! Hva det egentlig er jeg har utrettet i en alder av 28, kan jeg jo undre meg over …

Men det er viktig å huske at vitenskapsmenn som Newton ikke jobber i total isolasjon og kommer frem til alt på egenhånd. De utveksler ideer og erfaringer med hverandre, slik at alle kan komme et steg videre. I den anledningen kan jeg nevne det mest kjente sitatet fra Newton:

«If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants.»

Men hva har egentlig Newton bidratt med? Astrofysiker Neil deGrasse Tyson oppsummerer hvorfor Newton er best:

Grunnen til at jeg plutselig fikk lyst til å skrive om Newton, ser man bort fra den åpenbare grunnen som er at han er fantastisk, er at jeg for litt siden muligheten til å se – og bla i! – førsteutgaven av to av bøkene hans: Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica (1687) skrevet på latinsk – som gjerne kalles Principia for å gjøre det litt enklere – og Opticks (1704) skrevet på engelsk. Det er to fortryllende med gamle bøker, og dette er ikke hvilke som helst bøker. La meg fortelle litt om hver av disse to verkene:

Principia (1687)

newton-principia-bookPrincipia er verket over alle verker. Boken regnes som den mest innflytelsesrike boken i hele vitenskapshistorien! I denne boken beskriver Newton den universelle gravitasjonsloven, som han i boken bruker på bevegelser som kan observeres i solsystemet, slik som kretsløpet til måner og kometer, samt tidevannet. Han utleder også Keplers lover, som frem til den tid kun hadde vært empiriske.

I boken beskrives også de tre bevegelseslovene (ofte omtalt som Newtons lover nå til dags) som han bruker på forskjellige legemer i bane, og på legemer som blir utsatt for forskjellige former for friksjon. Dette danner grunnlaget for klassisk mekanikk, den grenen av fysikken som ser på bevegelse av materie under påvirkning av krefter.

Det siste store temaet i boken er at Newton utleder det som kalles matematisk analyse (går også under kallenavnet kalkulus), som er den grenen av matematikken som behandler blant annet integrasjon og derivasjon. Dette er ting jeg bruker hele tiden i min fysikerhverdag! (Det skal nevnes at Gottfried Leibniz utledet kalkulus samtidig og uavhengig av Newton. Mye av notasjonen som brukes innen kalkulus i dag er tatt fra Leibniz, samt navnet «kalkulus».)

Her er et lite innblikk i hvordan boken ser ut:

Newton-principia-cover
Det var ny innbinding på denne boken for å ta vare på innholdet.

Newton-principia-page

Newton-principia-figure

Illustrasjon av fenomenet diffraksjon: Lyset spres i et bestemt mønster når det har passert en veldig smal åpning.
Newton-principia-comet
«Principia» kommer til og med med en utbrettbar side som viser en komets omløpsbane rundt Solen.

Newton-principia-comet2

Newton-principia-finis

Opticks (1704)

newton-opticks-book
Se dette praktverket av en tittelside! <3

I Opticks ser Newton på de fundamentale egenskapene til lys ved å studere refraksjon (lysbrytning) av lys med prismer og linser, og ved å studere diffraksjon. Det er her han demonstrerer at hvitt lys består av alle regnbuens farger.

newton-opticks-cover

Newton-opticks-illustration

Newton-opticks-detail

 * * *

Til slutt en fin illustrasjon jeg fant av Newton som viser noen av de tingene han er mest kjent for:

Illustrasjon: Jean-Leon Huens

Sjekk også ut LEGO-utgaven av Newton 😉

Nå har jeg fått lyst til å prøve meg på å lese noe av Newtons bøker. Det blir sikkert fort ganske teknisk og tungt, men det hadde vært stas å lest litt av det i alle fall 🙂

Hovedbilde: Lorena Lane (utsnitt av en helt nydelig plakat)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.