Stikkord for uken som var: hårfarging, Hubble-jubileum, PhD Day-plakat, programmering og mer inflasjon.

Denne uken har jeg vært og farget håret! Det var et ganske stort steg egentlig. Jeg farget håret ufattelig mange ganger i løpet av ungdomsskolen og videregående, alt fra platinablondt til svart (ja, jeg hadde en heavy metall-fase), men siden den tid har jeg lagt en del stolthet i det å ha min naturlige hårfarge, ettersom det virket som om alle jenter farget håret. Men jo lenger håret mitt ble, desto styggere ble det. Håret nærmest hodebunnen og håret i tuppene har etterhvert fått ulike farger fordi Solen har forgyllet tuppene så mye. Det så ut som om jeg hadde ettervekst, selv om jeg ikke hadde det. Og begge fargene var egentlig ganske kjipe. Så nå har jeg stripet håret lysere og jevnere! Jeg har begynt å gå hos KAN frisører på Blindern. Det er litt dyrt der, men det er kjempepraktisk å kunne stikke bortom mellom forelesningene, pluss at Jane som steller med meg er den beste, hyggeligste frisøren jeg har hatt så langt 😀

Over til noe helt annet: I forrige innlegg annonserte jeg at Hubbleteleskopet feirer 25 år denne uken. I den anledningen har de sluppet et jubileumsbilde! Det er nyyyyydelig og ser slik ut:

Westerlund 2. Bilde: NASA, ESA, the Hubble Heritage Team (STScI/AURA), A. Nota (ESA/STScI), og the Westerlund 2 Science Team

Bildet viser Westerlund 2, en stjernehop som er ca. 1–2 millioner år gammel. Den befinner seg i stjernetåken Gum 29 (av typen emisjonståke) og består av noen av de varmeste, mest lyssterke og mest massive stjernene vi kjenner til i galaksen vår!

Ellers har vindusplakatene som jeg og Karoline hos Realfagsbiblioteket har lagd for den kommende PhD Day-arrangementet blitt hengt opp og det ser veldig fint ut! Litt vanskelig å få et bra bildet av det pga. refleksjoner, så du får ta en tur bortom Realfagsbiblioteket og se 😉 De fine doktorgradsstipendiatene Kristina og Anders er modeller!

AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indre

Vi er nå i gang med siste obligatoriske oppgave i dette emne: Oblig 2, Det er en stooor programmeringsoppgave som bygger videre på programmet vi skrev i Oblig 1. I Oblig 1 modellerte vi den innerste delen av Solen der energi transporteres ved stråling, mens nå skal vi legge til de ytterste lagene av Solen hvor energi transporteres ved konveksjon. Igjen kan jeg referere til denne figuren:

Illustrasjon: Wikipedia

Men for å få bra resultater på Oblig 2, må programmet jeg skrev i Oblig 1 fungere helt som det skal, og det gjorde det ikke når jeg leverte det inn. Jeg fikk flere tilbakemeldinger på ting jeg hadde gjort feil som kunne løse problemet, men jeg har fortsatt ikke funnet helt ut av det …

Ellers har vi snakket videre om hydrodynamikk, og regnet på hvorvidt stjerners bevegelse i en galakse kan beskrives som en væske slik at vi kan bruke hydrodynamikk på dem. Svaret er nei. Men galakser i en galaksehop kan beskrives som en væske! Dette kan man konkludere ved å regne ut det såkalte Knudsen-nummeret, oppkalt etter danske Martin Knudsen.

AST3220 Kosmologi I

Forelesningen var innmari spennende denne uken! Vi snakket videre om inflasjon, denne gangen med fokus på strukturdannelse. Når man gjør utregninger i kosmologien antar man gjerne at materien i universet er homogent og isotropisk fordelt. Men får at vi skal få dannet strukturer som galakser, kan ikke materien være homogent fordelt, for da er det ingen grunn til at materien skal begynne å klumpe seg sammen for så å bli til større ting. Heisenbergs uskarphestrelasjon sørger for at universet ikke er 100 % homogent på små skalaer. Etterhvert som universet ekspanderer vil noen deler av universet ha større konsentrasjon av materie enn andre og slik har strukturer mulighet for å dannes.

Under inflasjonsepoken utvider universet seg enormt, som gjør at temperaturen synker dramatisk. For at strukturer skal dannes, må inflasjonen på et eller annet tidspunkt stoppe og temperaturen må gå opp igjen. Derfor kommer begrepet om «reheating» (gjenoppvarming) inn i bildet. Problemet med å få varmet opp universet er ikke fullstendig løst ennå, men kvantetunnelering er en del av løsning, hvilket får inflasjonen til å stoppe opp. Det blir litt komplisert å gå inn på det her 🙂

Her ser du hvordan temperaturen antas å ha variert i løpet av universets historie for at universet skal være slik vi observerer at det er i dag:

Temperaturen til universet som funksjon av tid. Graf fra websiden til Charles H. Lineweaver

Fluktuasjonene som kommer av ulike kvanteeffekter og inflasjonsteorien vi har, er det som leder til dannelsen av gravitasjonsbølger som vi nå håper på å kunne observere.

FYS3140 Matematiske metoder i fysikk

Denne uken har vi gjort oss mer eller mindre ferdig med Laplacetransformasjoner, som betyr at neste uke skal vi snakke om tensorer. Gleder meg til det! Ikke fordi det kommer til å bli så morsomt, men fordi jeg allerede vet at det kommer til å være nyttig å kunne om det.

Jeg innser nå at jeg ikke har oversikt i dette emnet i det hele tatt, og derfor syns emnet er vanskelig og blir demotivert … Tiden har kommet for å sette meg ned og lage meg et formelark!

* * *

Ha en riktig fin helg!