Våren 2015: Uke 11

Stikkord for uken som var: Hjemmeeksamen, Rosselandforelesningen og -middag, tunge grunnstoffer, Newtons verker og stress!

Jeg er inne i en innmari hektisk tid nå. Det er sånn at jeg lurer på om jeg har tid og energi til alt jeg driver med. Men det er jo heller ingen ting jeg har lyst til å droppe, så får håpe det roer seg litt etterhvert … Det er derfor ukesoppsummeringen kom litt sent denne gangen.

Papirarbeidet til Australia tok mesteparten av påsken og det ble mye stress med det denne uken også. Jeg hadde mitt første møte med faksmaskinen, som var mindre enn hyggelig. Men det gikk heldigvis bra til slutt!

fax-machine-busy

Kjære faksmaskin, mon tro hvorfor du ikke brukes mer?

På den hyggeligere siden var det den årlige Rosselandforelesningen forrige uke, som jeg har skrevet et eget innlegg om. OG: Jeg var så heldig å få ta en titt på førsteutgaven av to av Newtons verker: Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica (1687) på latinsk og Opticks (1704) på engelsk! <3 Tenk at Realfagsbiblioteket sitter på noe så kult! Jeg har funnet ut at jeg må skrive et eget innlegg om Newtons og disse to bøkene, hvorfor de var viktige og med flere bilder av disse to skjønne, gamle eksemplarene!

Uken sluttet med det faste fredagskollokviet hos Institutt for teoretisk astrofysikk. Denne uken handlet det om hvor de tyngste grunnstoffene egentlig kommer fra, slik som for eksempel gull. I Big Bang var det nemlig bare lette grunnstoffer som ble til, slik som helium og hydrogen. Stjerner danner tunge grunnstoffer opp til jern, men hvor kommer de tyngre grunnstoffene fra? I alle tekstbøker står det at dette skjer i supernovaeksplosjoner, men i følge nyere forskning viser dette seg å være feil!

friday-ITA-colloquium

AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indre

Vi hadde ingen forelesning denne uken.

AST3220 Kosmologi I

Denne uken har vi snakket om nukleosyntesen som foregikk i begynnelsen av universets historie, et perfekt tema å snakke om før fredagskollokviet denne uken! Nukleosyntese er prosessen som danner nye atomer av eksisterende atomer og partikler. Det er i denne prosessen de letteste grunnstoffene ble dannet: Først hydrogen, deretter deuterium og helium, og til slutt til lithium og beryllium.

Nukleosyntesen etter Big Bang var over i løpet av et kvarter. Det rakk ikke å dannes tyngre grunnstoffer i løpet av denne korte tiden. Etterhvert som universet utvidet seg ble det nemlig for kaldt til at denne prosessen kunne fortsette og med det var det bestemt hvilke grunnstoffer universet inneholdt. Universet bestod da av omtrent 75 % hydrogen, 25 % helium-4 og 0.01 % deuterium, lithium og beryllium (hvor prosenten beskriver masseandelen, ikke antallet atomer).

Her er universets historie slik vi kjenner den per i dag (trykk på bildet for å se det større):

bigbangtheory-diagram

Illustrasjon: CTC

FYS3140 Matematiske metoder i fysikk

Forrige uke begynte vi på hjemmeeksamen i dette emnet. Den har innlevering i dag. Jeg rakk faktisk å bli ferdig før helgen! 😀 Oppgaven handlet om Fourierrekker, konturintegraler, Fröbenius’ metode og Besselfunksjoner.

Ha en fin uke!

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.