Våren 2015: Uke 6

Her er en oppsummering av uken som var:

AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indre

Tidligere i uken kom jeg i mål med første steg (egentlig nulte steg) av den numeriske oppgaven vi skal gjøre i dette emnet, som handler om å modellere en stjerne. Det ble mye knoting og flaue skrivefeil før det hele kom på plass, men nå har jeg altså skrevet et program som regner ut hvor mye energi som produseres i en stjerne, gitt en temperatur og et trykk. Dette programmet skal jeg nå utvikle videre slik at det kan regne ut masse mer greier. Det blir spennende! Programmet skal være ferdig – sammen med en lang rapport til – om ca. en måned.

I går var jeg så uinspirert når jeg satt på skolen og skulle jobbe, så jeg satte meg ned og begynte rett og slett å skrive utkast til rapporten. Jeg har selvsagt ingen resultater å skrive inn ennå, men har skrevet litt om hva prosjektet handler om, hvilke formler vi bruker og sånt. Det gjør jeg i Latex og jeg syns det er så gøy! Det blir skikkelig fint, altså!

Ellers har vi denne uken snakket om tilstandsligninger. Det er ligninger som uttrykker en sammenheng mellom tetthet, temperatur og trykk. Et enkelt (og velkjent) eksempel er tilstandsligningen for ideell gass:

PV = NkT

hvor tettheten ρ er innbakt i volumet V ved ρ = m/V.

Deretter begynte vi å snakke om energitransport inni stjerner. Da skiller vi mellom typene:

  • Strålingstransport
  • Konveksjon
  • Varmeledning

Foreløpig har vi snakket om strålingstransport. Da er det fotoner (dvs. elektromagntisk stråling) som beveger seg gjennom Solen og ut mot overflaten. Hele 70 % av energitransporten i Solen skjer ved hjelp av fotoner!

AST3220 Kosmologi I

Vi gjorde oss denne uken ferdig med vår superkorte innføring i partikkelfysikk som har tatt for seg hvilke partikler og naturkrefter som finnes, og hvordan disse reagerer med hverandre:

Elementary_particle_interactions_in_the_Standard_Model
Illustrasjon: Wikipedia.

Selv om standardmodellen er en veldig suksessfylt teori er det likevel en del åpne spørsmål som gjenstår, slik som: Hvorfor har partiklene de massene de har? Hvorfor er det mer materie enn anti-materie? Hvorfor bor vi i et univers med nøyaktig 3 romlige dimensjoner? Osv.

Vi har også snakket litt mer om kosmologi, nærmere bestemt konseptene partikkelhorisont og hendelseshorisont. Disse er to ulike former for avstandsmål. Partikkelhorisonten er grensen for hvor langt partikler kan ha reist i løpet av universets levetid. Altså: Fra hvor stor avstand kan et objekt ha sendt ut sitt lys slik at vi kan observere det i dag? Det betyr at objektene vi ser er de hvor lyset har rukket å nå frem til oss siden universets begynnelse. Etterhvert som tiden går vil mer lys rekke frem til oss og vi kan se flere objekter, som betyr at partikkelhorisonten utvider seg med tid. Dette kjenner vi igjen som det observerbare univers, som kan illustreres slik:

observable-universe

Universet vårt utvider seg. Jo lengre unna et objekt er, desto fortere beveger det seg vekk fra oss. Fjerne nok objekter vil altså bevege seg med en hastighet større enn lyshastigheten relativt til oss, slik at lyset fra dem aldri vil kunne nå frem til oss. Grensen for hvor dette begynner å skje kalles hendelseshorisonten. Hendelseshorisonten er den største avstanden fra oss et objekt kan sende ut lys slik at vi kan motta det en gang i fremtiden. Objekter lengre unna enn dette vil vi aldri kunne se, samme hvor lenge vi venter, fordi objektet beveger seg raskere bort fra oss enn lyset klarer å reise mot oss. Det er jo litt trist på en måte: Det er store deler av universet vi aldri vil kunne se …

FYS3140 Matematiske metoder i fysikk

Jeg har tidvis vært litt oppgitt i dette emnet denne uken. Mye av det vi sitter og regner ut så omstendelig for hånd kan veldig enkelt regnes ut ved å bruke f.eks. Wolfram Alpha. Skulle jeg regnet ut disse tingene i forskningssammenheng ville jeg jo mye heller stolt på hva datamaskinen gir som svar enn det jeg selv regner ut, ettersom det er så fort gjort å gjøre en liten, dum feil :/ Samtidig er det selvfølgelig viktig å vite teorien bak det vi driver med, slik at vi forstår hva som skjer når vi regner ut ting. Så det er kanskje greit at opplegget er som det er likevel 😛

Wolfram Alpha er forresten en veldig kul side. Jeg tror nesten jeg må skrive et eget blogginnlegg om den 😀

God helg!

Relaterte innlegg
Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.