Astronomikvinner (2): Maria Mitchell

Astronomien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Jeg tar for meg kvinner som har bidratt til astronomihistorien, og denne gang skal det handle om den aller første amerikanske kvinnelige astronomen, Maria Mitchell.

Endelig er det tid for andre del av denne potensielt veldig lange innleggsserien som fokuserer på bemerkelsesverdige astronomikvinner som har eksistert gjennom tidene! 😀 Jeg syns det er kjempestas å bli bedre kjent med fortidens astronomikvinner og denne gangen er fokuset rettet mot min navnesøster, Maria Mitchell.

Maria_Mitchell
Bilde: Wikipedia Commons

Maria ble født i Nantucket, Massachusetts i USA i 1818 i en kvekerfamilie med hele ni søsken. Hun vokste opp i et samfunn som satte utdannelse høyt og som mente at kvinner skulle utdannes på lik linje som menn, noe som ga henne et godt utgangspunkt. Marias far lærte henne om astronomi ved å bruke sitt personlige teleskop. Da hun var 12 år gammel hjalp hun faren sin å beregne posisjonen til huset deres ved å observere en solformørkelse.

Maria jobbet som lærerassistent, først for faren sin, før hun åpnet sin egen skole i 1835. Senere ble hun den første kvinnen som jobbet som profesjonell astronom i USA. Hun er kanskje mest kjent for å ha oppdaget en komet. Kometens offisielle, kjedelige navn er C/1847 T1, men den kalles gjerne «Miss Mitchell’s Comet». Denne kometen er kategorisert som ikke-periodisk fordi den bare har blitt observert én gang i nærheten av Solen og muligens aldri vil bli observert igjen – enten fordi den ikke er fanget i en bane rundt Solen eller fordi banen er så stor at det tar tusener av år før den returnerer igjen.

2016108-maria_mitchell
På samme måte som Annie Jump Cannon, har også Maria dukket opp i en utgave av Wonder Woman! Trykk på bildet for å se flere av tegningene. (Årstallet i tegningen er riktignok feil – det skulle vært 1847.)

For oppdagelsen av kometen fikk hun en gullmedalje av daværende konge av Danmark, Christian VIII, noe som var stort for en kvinne på den tiden. Prisen var blitt opprettet noen år tidligere og ble delt ut for oppdagelser av kometer som var for svake til å ses med det blotte øyet. Medaljen var gravert med et latinsk sitat fra Virgil: «Non Frustra Signorum Obitus Speculamur et Ortus» (eng. «Not in vain do we watch the setting and rising of the stars»). Medaljen gjorde henne verdenskjent.

Videre ble Maria den første ansatte (kvinnelig eller mannlig) ved ferske Vassar College. Der var hun professor i astronomi, samt den første direktøren for Vassar College Observatory. Maria og faren bodde på observatoriet mens Maria var ansatt der. Da hun fant ut at hun tjente mindre enn sine mannlige kolleger, forlangte hun lønnsforhøyelse – og fikk det! Maria var en kvinneforkjemper og hadde stor tro på at kvinner kunne utføre de samme oppgavene som menn kunne, og gjøre de like godt.

Maria trivdes godt som lærer og ble en rollemodell for de unge kvinnelige studentene ved Vassar. Hun var kjent for å holde studentene sine opp om natten etter portforbudet, slik at de kunne observere nattehimmelen sammen med henne. Hun behandlet studentene som sine likekvinner (jeg erstattet «likemenn», naturligvis) og uttalte at «Vi er kvinner som studerer sammen».

maria-and-students-large
Maria Mitchell og hennes studenter i 1885, sittende i hennes stue ved inngangen til observatoriets kuppel. Bilde: Vassar Bibliotek – Spesialsamlingene.

Maria har (som Annie Jump Cannon) blitt feiret med en Google Doodle. Dette skjedde i 2013 i forbindelsen med hennes 195. bursdag. Da kom denne fine tegningen som viser Maria sittende på taket, på jakt etter kometer med teleskopet sitt:

googledoodle_maria-mitchell

Marias teleskop er i dag stilt ut hos The National Museum of American History:

maria-mitchell-telescope
Marias teleskop. Bilde: Mr. TinDC

En annen morsom fakta er at ett av togsettene på undergrunnsbanen i New York er oppkalt etter henne og bærer navnet «The Maria Mitchell Comet» 😀 Det er dessuten et observatorium i Nantucket, Massachusetts som er oppkalt etter henne: Maria Mitchell Observatory.

Til slutt et sitat fra Maria:

«We especially need imagination in science.
It is not all mathematics, nor all logic,
but it is somewhat beauty and poetry.»

Bilde: Nantucket Historical Association

* * *

Tidligere innlegg i serien:

Hovedbilde: bakgrunnsbilde av Tim Park (brukt med tillatelse), fonten er Existence Light

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.