Oppsummering: Innføring i anvendt statistikk (STK1000)

5stjernerKort fortalt: Flott emne! Det var passe lett/vanskelig, supert organisert, kjempebra pensumbok, og ikke minst: Emnets innhold var interessant og åpenbart nyttig.


Dette semesteret bestemte jeg for å ta fire emner i stedet for tre (som er det vanlige). Det var fordi jeg skulle ha EXPHIL som ett av emnene, som ikke er alt for krevende, så jeg tenkte at jeg hadde kapasitet til å ta enda et «enkelt« emne ved siden av. Valget falt da på STK1000 Innføring i anvendt statistikk.

Hva det handler om

Innføring i anvendt statistikk er, som navnet tilsier, et emne som gir en innføring i hvordan man anvender statistikk 😛 Vi så på ulike metoder for å gjøre eksperimenter og samle inn data, hvordan beskrive data gjennom grafer eller ved hjelp av tall, sannsynligheter, hva slags sammenheng det er mellom ulike variable, hvilken grad man kan trekke konklusjoner fra dataene man har, osv. Dette er alle nyttige ting for å få en bedre forståelse av hvordan undersøkelser gjøres og hvorvidt de sier noe fornuftig i det hele tatt.

Emnesiden ramser opp metodene man lærer: Deskriptiv statistikk i en-og tovariable fordelinger. Minste kvadraters regresjonstilpasning. Enkel forsøksplanlegging. Sannsynlighetsmodeller og tilfeldige variable. Estimering, konfidensintervaller og signifikanstesting. Ett- og toutvalgssituasjoner. Enkel og multippel regresjon.

Gjennomføringen

STK1000 er et 1000-emne, dvs. det er et emne man gjerne tar første semester på universitetet. Min erfaring er at jo lavere tall en emnekode har, desto bedre er det organisert. Dette stemmer også for STK1000. Skyldes dette at man som professor gjør en ekstra innsats siden man skal undervise helt ferske studenter? Er det ikke så farlig med studenter som tar vanskeligere emner? Det finnes selvsagt unntak i begge kategorier, men emnene jeg har tatt dette semesteret har styrket mine fordommer på dette området.

STK1000 var et superorganisert fag. Læreboka var kjempegod, informasjon om hva som skulle skje var alltid lett tilgjengelig, eksamensoppgaver ble gitt som ukesoppgaver gjennom hele semesteret for å forberede oss, det var et godt utvalg av ukesoppgaver hver uke hvor mange av oppgavene hadde fasit og var basert på virkelige data (innen f.eks. økonomi, legemiddelindustri, naturfag, osv.) i stedet for å være abstrakte og tørre, obligene var ikke for lange og vanskelige, det var lagd et innføringshefte i programmet vi skulle bruke (Minitab), semestersiden var ryddig og fin, det var lagd en ordliste slik at vi fikk både de engelske og norske faguttrykkene, slidene fra forelesningene ble hver uke lagt ut på websiden, noe som var supert for meg som ikke gikk på forelesninger.

51jEXv6EzxL._SX258_BO1,204,203,200_
Boken i emnet. Den var veldig bra! ISBN 978-1-4641-5893-3.

Forelesningene følte jeg ikke noe behov for å gå på i dette emnet, ettersom emnet ikke var så komplisert. Presentasjonen som ble brukt i forelesningen (å bruke en ferdig presentasjon i undervisningssammenheng er fy-fy, etter min mening) ble lagt ut på websiden og foreleseren sa hovedsakelig det som stod skrevet på slidene likevel de to gangene jeg var på forelesning. Innholdet på slidene lå dessuten veldig tett opptil det som står i læreboka, slik at man fikk med seg det man skulle ved å lese i den.

Vi hadde både midtveiseksamen og avsluttende eksamen i dette emnet. Midtveiseksamen var en avkrysningsprøve. I begge tilfellene fikk vi ha med lærebok på eksamen, som vi også fikk lov til å skrive i dersom vi ønsket det. Det er mye teori i dette faget og ikke så mye regning. Den regningen som var, var veldig enkel. All teorien kan kanskje gjøre at faget virker litt tørt, men jeg er alt i alt veldig fornøyd med emnet og syns det var nyttig og fint emne å ta.

Fra et astrofysisk perspektiv

Innen astrofysikk samler man ofte store mengder data og man ser som regel på objekter som er for langt unna til at vi kan besøke dem, slik at man trenger statistikk for å teste data opp mot eksisterende modeller, trekke konklusjoner, osv. Jeg tror STK1000 kan være et veldig fint emne å ha hatt, uten at jeg helt kjenner omfanget av dets bruksområder innen astrofysikk ennå. Men jeg ser f.eks. at faget STK4900 Statistiske metoder og anvendelse står som et forslag til emne man kan ta innen en mastergrad i kosmologi, hvor STK1000 står oppført som anbefalt forkunnskap, så da må det jo være smart å ha tatt det 🙂

Råd til deg som skal ta dette emnet

Når tiden for avsluttende eksamen kom, innså jeg at jeg kanskje hadde tatt litt lett på dette emnet. Hvor vanskelig kan et 1000-emne være når man har kommet til 5. semester, tenkte jeg, kjekk og grei 😛 Det er ikke så veldig komplisert emne egentlig, men det var noen nyanser som jeg ikke hadde helt fått med meg. Men jeg gjorde jo alle ukesoppgavene, så vet ikke helt hva jeg burde gjort annerledes. Kanskje generelt brukt litt mer tid på det. Det ble som regel til at jeg prioriterte å bruke tiden på de obligatoriske emnene.

Har du tatt STK1000? Eller har du tenkt til det? Hva syntes du?

Hovedbilde: Maria Hammerstrøm (basert på denne figuren)

Relaterte innlegg
Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.