Oppsummering: Examen philosophicum (EXPHIL)

1stjerneKort fortalt: Dette emnet har en god intensjon, men mislykkes fullstendig i realiseringen av den. Det er mer et emne i pugging av tørt presentert filosofihistorie, enn et emne som oppmuntrer til reflektert tenking. Emnet KUNNE ha vært veldig bra!


Dette semesteret kom omsider tiden for å ta det obligatoriske emnet EXPHIL03 Examen philosophicum. Det vanligste er å ta dette emnet 1. semester som fersk student, men fysikkstudenter har ingen åpninger i studieplanen sin før 3. semester. Jeg valgte å ta Exphil dette semesteret, som er det 4. semesteret mitt.

Det er godt kjent at Exphil er et forhatt emne blant mange, og mange spør seg hvorfor man holder på denne tradisjonen. Innen realfag går det nesten sport i å gjøre det så dårlig man kan i Exphil uten å stryke. Den holdningen syns jeg jo er i overkant tragisk.

Mangelen på motivasjon for Exphil skyldes nok at det oppleves som en unødvendig forstyrrelse når man er godt i gang med realfagsutdannelsen og tar opp plassen til mer nyttige og interessante fag.

exphil-etikk

Farger gjør ting bittelitt lystigere 🙂 Notatbok fra Søstrene Grene.

Hva det handler om

Emnet består av to hoveddeler: Exphil I – Filosofi- og vitenskapshistorie og Exphil II – Etikk. Pensum består av originaltekster og noe kommentarlitteratur. Gjennom disse tekstene lærte vi om ulike filosofiske og etiske retninger spesielt innen vitenskap, erkjennelse, metaetikk og anvendt etikk, og hvilke personer som representerte ulike syn innen disse retningene. På emnesiden til Exphil står det: Formålet er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag, og det må man jo si seg enig i at er et fint mål. Emnet skal også gi grunnlag for å reflektere over etiske problemer man støter på i universitetssammenheng og i samfunnet for øvrig.

Jeg liker egentlig idéen med Exphil veldig godt, for det er viktig å tenke kritisk over verden rundt seg. Dette er reflektert i emnets mål beskrevet ovenfor. Men jeg syns fokuset i emnet er helt feil for å oppnå dette målet. La meg utdype:

Slik som emnet er lagt opp per i dag leser man originaltekster av en rekke kjente filosofer og mindre kjente etikere, for deretter å måtte pugge hva alle disse personene mener om ulike temaer. Hadde det ikke vært mye mer samfunnsnyttig, personlig nyttig, og ikke minst mer i tråd med emnets mål, å finne ut hva man selv mener om ulike tema i stedet for å pugge hva ulike filosofer og etikere mener om ditt og datt?

Det er selvfølgelig flott å bruke filosofer, etikere og tekstene deres som utgangspunkt og introduksjon til tema som er verdt å diskutere, men å pugge hva andre har ment om ting oppfatter jeg som ganske meningsløst, ettersom målet med emnet skal være å reflektere selv, noe man ikke gjør i emnet i det hele tatt, med mindre man er en av de få personene som rekker opp hånda og vil diskutere ting.

Per i dag er det så mange tekster som skal gjennomgås i dette emnet at man har nok med å pugge innholdet i tekstene, fremfor å skulle reflektere over temaene selv. Selv seminarlæreren min kommenterte at det er i overkant mange tekster.

Gjennomføring

Man kan velge å gjennomføre Exphil på to ulike måter:

  • Selvstudiumvariant: Da har man ingen obligatoriske aktiviteter og går på de forelesningene man har lyst til. På slutten av semesteret har man en 4. timers skriftlig eksamen.
  • Seminarvariant: Da har man 1 dobbeltime obligatorisk seminarundervisning hver uke hvor man må ha møtt opp tilstrekkelig mange ganger. I løpet av semesteret skal man skrive en semesteroppgave innen enten filosofi eller etikk, og på slutten av semesteret skal man ta en flervalgsprøve.

Jeg valgte sistnevnte. Det er flere grunner til dette: Strykprosenten innen førstnevnte er visstnok ganske høy og jeg hadde faktisk lyst til å skrive en semesteroppgave, for jeg er veldig glad i å skrive. Tar man den varianten får man dessuten ta en flervalgsprøve i stedet for å gjøre en lang eksamen, som jeg syntes hørtes ut som et veldig bra alternativ. Flervalgsprøven var ikke spesielt vanskelig hvis man har fulgt med i timen.

Jeg var så heldig at jeg fikk førstevalget mitt når det gjaldt semesteroppgaven. Det er det nok de færreste som er! Så jeg fikk skrive om kausalitet og determinisme sett ut fra blant andre fysikeren Heisenberg 😀

heisenberg

Dessverre hadde seminarlæreren min den «smarte» ideen om at vi skulle holde en gruppepresentasjon om en av etikktekstene i seminargruppene på slutten av semesteret. Dette er en dårlig idé av to åpenbare grunner: 1) nesten ingen på seminargruppene kjenner hverandre, og 2) nesten ingen er motivert for å gjøre noe i dette emnet med mindre det er obligatorisk. Prøv å skulle jobbe sammen under slike forhold! Mange snek seg unna, men jeg syns jo det er litt dårlig gjort å gjøre ovenfor seminarlæreren.

I tillegg var det forelesninger man kunne gå på om man ønsket det. Men siden jeg tok seminarvarianten følte jeg at vi gikk igjennom såpass mye av tekstene på seminargruppene at jeg droppet å gå på forelesninger. De er ofte innmari fulle og blir uansett lagt ut som podcast når uken er over.

Gjennomføring – et forslag

Som nevnt ovenfor var jeg ikke spesielt fornøyd med fokuset i dette emnet og skulle ønske det handlet mer om våre meninger, i stedet for andres. Så jeg har prøvd å tenke på hva slags opplegg som kunne ha fungert, eller i det minste vært mer nyttig. Nå har jeg jo vært student noen semestre og begynner å få en viss følelse av hva jeg syns fungerer og ikke.

Man kunne for eksempel finne 10 hovedtemaer som man skal gå gjennom i løpet av semesteret (erkjennelse, determinisme, kvinners rolle, abort, dyr, miljø, osv.). Til hvert tema knytter man inn passende originaltekster og tar for seg ulike synspunkter rundt temaet. Og på slutten av hvert tema kunne studentene fått i oppgave å skrive en side eller to om sine egne tanker om temaet. I stedet for å få karakter i emnet, kunne man fått bestått/ikke bestått basert på at man må ha levert et visst antall besvarelser, for eksempel 8/10. Jeg tror det kunne vært en ganske interessant måte å gjøre på.

Hva syntes du om Exphil? Hvordan skulle du ønske at det hadde vært lagt opp?

Hovedbilde: Free Images

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Marius sier:

    Interessant!

    1. Heidi C. sier:

      Jeg tror det er viktig allmenn kunnskap for en akademiker å ha kjennskap til hvordan tanker og ideer har utviklet seg, men som realist syntes jeg at det var litt unødvendig å bruke tiden sin på den gangen. Da jeg begynte på ex.phil første gang for 20 år siden, var det nok mer omfattende enn hva det er nå. Jeg hoppet av den gang, men tok det under BSc-graden i 2004 og da var jeg overrasket hvor «lett» det hadde blitt. Jeg tror at man bør fremsnakke ex.phil som en viktig del av akademikernes almenndannelse for det er faktisk den eneste fellesnevneren vi har, uavhengig av studieretning vi har valgt. Derimot omfanget og innholdet kunne kanskje vært mer justert mot de enkelte fakuletetene. Vi har jo ikke ex.fac på MatNat (ikke det at jeg vil innføre det), slik at vi savner nok en mer åpenbar link til våre egne fag. Kan hende man ikke evner å se helt relevansen opp mot realfagene før etter noen år heller :). Det jeg tenker, er at man kunne kanskje laget en variant for realister som henter ut det viktigste fra ex.phil og tar inn tema fra et tenkt ex.fac som er rettet mot naturvitenskapene. Da tror jeg at man bevarer fellesnevneren for alle studieretningene samtidig som man kan skreddersy det til realister slik at også vi finner mer nytte og glede av det i studietiden. Mine tanker ihvertfall…som ble lærer i vgs og kan faktisk dra nytte av ex.phil-kunnskapene i undervisningen 🙂

      1. Tusen takk for kommentaren din, Heidi. Jeg er veldig enig i det du sier! Jeg tenker også på Exphil som allmenn kunnskap det er lurt å ha med seg, men at emnet har et STORT forbedringspotensiale skal det fungere som nettopp det.

        Innen filosofidelen av pensum syns jeg det var flere referanser til realfag. Det var egne tekster om kvantefysikk (skrevet av Heisenberg) og biologi (skrevet av Mayr), i tillegg til at det var spor av realfag i andre tekster. Men det forsvant dessverre lett i mengden av alt det andre. Jeg var, som nevnt i teksten, så heldig å få skrive semesteroppgave relatert til realfag (Heisenberg) som gjorde Exphil mye mer spennende for meg enn det ellers ville ha vært, men de færreste av mine medstudenter har vært like heldige …

  2. Knut sier:

    Du må jo selvsagt trille terning på kursene! (eventuelt karaktersette dem fra A-F 😉 ).

    1. God idé! Jeg tror jeg tenkte på det en gang, men så tenkte jeg at det kanskje ble litt vanskelig. Men nå fikk jeg lyst til å gjøre det! Det må nok bli stjerner i stedet for terning/karakter, ettersom jeg er astronomistudent 😉 Jeg får gå tilbake å legge inn stjerner på alle anmeldelsene jeg har skrevet så langt.

  3. Hei, bra blogg! Mye bra her, men jeg er uenig der du sier at man skal få lov til å skrive hva man selv mener. Filosofifaget bør lære folk hvordan man argumenterer, og da er det uinteressant hva studentene selv mener – de bør utfordres til å argumentere for forskjellige synspunkter. Ellers: exphil var mye bedre før, etter hva jeg har hørt.

    1. Hei Fredrik! Det du sier om å lære å argumentere var et veldig godt poeng! Det blir muligens litt av det i forbindelse med å skrive semesteroppgaven, men oppgaven blir fort en oppramsing av synspunkter, fremfor argumenter som skal støtte disse synspunktene.

      Min tanke var at dersom man skulle skrevet sin egen mening om et tema, ville man blitt nødt til å overveie ulike synspunkter og argumenter som en del av den prosessen.

  4. Jens Saugstad sier:

    Kritikken din bygger på en fundamental misforståelse av hva det er å studere ved et universitet: «Slik som emnet er lagt opp per i dag leser man originaltekster av en rekke kjente filosofer og mindre kjente etikere, for deretter å måtte pugge hva alle disse personene mener om ulike temaer.» Det har selvsagt aldri vært hensikten med exphil å pugge pensum!

    1. Hei Jens,

      Jeg er enig med deg i at det ikke er slik det burde være (som jeg går inn på lenger ned i innlegget), men det er slik det blir i praksis.

  5. Jens Saugstad sier:

    Kanskje det ble slik for deg, men jeg leser mengder av oppgaver som viser at exphil-studenter er i stand til å studere dette uten å pugge. Det har vel noe med modenhet og innstillingen til faget i utgangspunktet.

    1. Jeg var veldig positivt innstilt, og gledet meg til å ta Exphil. Dette kom kanskje ikke så godt frem i innlegget mitt. Jeg syns det var spesielt spennende og fint å skrive semesteroppgave, som jeg forøvrig fikk A på. Men til flervalgsprøven ble det pugging, for da var det bare om å gjøre å huske hvem som mente hva. Jeg syns det hadde vært spennende å legge opp Exphil til at man fikk reflektere mer over temaene selv også, og finne ut hva jeg selv mener om de ulike problemstillingene som ble tatt opp i originaltekstene.

  6. Jens Saugstad sier:

    Du måtte pugge til flervalgsprøven – nå tegner du jo et helt annet bilde enn i din opprinnelige kommentar. Det er synd at du bidrar til å opprettholde myter om exphil ved å skrive så lite presist.

    1. Kan du spesifisere hvilken kommentar du sikter til, for nå er jeg usikker på hva du mener.

  7. Jens Saugstad sier:

    Selve blogginnlegget ditt, men nå har jeg sagt hva jeg mener om den, så nå gidder jeg ikke kommentere mer.

    1. Takk for at du tok deg tid til å kommentere blogginnlegget mitt. Hvis din kritikk av innlegget er at du ikke opplever Exphil som et puggefag, så får vi si oss uenige der. At det krever litt mer enn bare pugging for å skrive semesteroppgaven endrer ikke på det faktum at Exphil i bunn og grunn er et puggefag. Semesteroppgaven handler også, slik som flervalgsprøven, om å huske hva ulike personer har ment. Hva eller hvordan studenten selv tenker, er visst uinteressant.

    2. Are Raklev sier:

      Jeg er ikke dypt imponert av at en filosofiprofessor får seg til å skrive: «Selve blogginnlegget ditt» (alt du sier er dumt) og «nå gidder jeg ikke kommentere mer» (jeg ble utfordret av en student, men har ikke noen virkelige argumenter å komme med). Hvor ble et av det å være presis mon tro Saugstad? Hvor er modenheten? Hva er det dere driver med på filosofi i Oslo? Barnehage?

  8. Geir Brændvik sier:

    Dette er formålet med ex.phil:

    For begge pensumdelene skal studentene:
    – kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter
    – kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst
    – vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid

    Om en nå ikke synes det er greit, så kan en selvfølgelig bli minimalstudent og ta de snarveiene en finner. Fremfor å lese vitenskapelig tekst så kan en forholde seg til repetisjonshefter der alt er ferdigtygd.

    At du savner det argumentative er en gåte. Er det noe som er argumentativt, så er det disse tekstene.

    Ex.phil er ikke ment å være en eksistensiell sak hvor en skal kunne legge frem sine egne tanker. Det er et fag som gir substansiell innsikt og rent generelle evner i å kunne lese en tekst – noe de færreste kan – og å utvikle argumentative ferdigheter.

    At studentene er for late til å se dette, er neppe ex. phils feil.

    Flervalgsprøven er det ingen grunn til å pugge til. Har en normal hukommelse og samtidig gjort det en skal gjøre gjennom kurset, så er det nesten for enkelt å stå.

    1. «At studentene er for late til å se dette, er neppe ex. phils feil.». Jøss. Grunnen til at man har arbeidskrav og eksamener i et emne er vel at man ønsker å teste hvor godt studentene har oppnådd læringsmålene? Hvis studentene oppdager at arbeidskrav og eksamener krever noe annet enn det som er oppgitt i læringsmålene, må man da definitivt makte å i det minste reflektere over om emnet kunne vært lagt opp bedre?

      1. Geir Brændvik sier:

        Det angikk hva Maria etterlyste, ikke hva studentene kunne komme unna med. Les teksten.

  9. Vigdis sier:

    Haha, nei, så latterlig at Geir og Jens klarer å kalle deg, av alle, for lat og umoden.

    Det som opprettholder «mytene» om Ex.phil er dessverre ikke noe annet enn faget selv. Hvis dette er måten kritikk av faget blir møtt på er det ikke rart at det aldri blir bedre.

    1. Geir Brændvik sier:

      Jeg kaller ikke ikke Maria lat. Det var en karakteristikk av en utbredt holdning som også Maria hadde sett. Som hun sier; «nesten ingen er motivert for å gjøre noe i dette faget med mindre det er obligatorisk.»

      Så kan en spørre om hvorfor de ikke gidder å gjøre noe i et fag de frivillig har valgt å ta. Det er da mange ting i livet som en synes både er surt å gjøre og kjedelig, men som en vet at en likevel må gjøre. Det er da ikke noe merkelig. Og så er det de som synes det er gøy det de også må gjøre. De som leser Kants etikktekst på ex. phil. lærer seg å forstå slike ting på en reflektert måte. Pliktens opphav er friheten, som det heter.

      Nå er vel også resten av Marias kritikk blitt tilbakevist (at det argumentative mangelet, at det var pugg – eller som Maria selv sier: «Flervalgsprøven var ikke vanskelig i det hele tatt!» – og at poenget med faget er å finne ut hva en selv har av tanker).

      Slik ble altså kritikken av faget møtt, men Vigdis er for lat til lese hva som står.

      1. Hei Geir,

        Mitt ønske med innlegget mitt var å gi en konstruktiv kritikk av Exphil hvor jeg reflekterer over hva som kanskje kunne vært gjort annerledes. Jeg føler at kommentarene her fokuserer mer på at det er en ren kritikk, fremfor å reflektere over alternative måter å gjennomføre Exphil på.

        Jeg hadde gledet meg til Exphil og var innstilt på å få mest mulig ut av det. Jeg gikk på alle seminartimene, leste tekstene flere ganger (originaltekster, ikke repetisjonshefter) og brukte masse tid på semesteroppgaven (som jeg syns var spennende å jobbe med).

        Exphil er ikke frivillig, men obligatorisk – som jeg har skrevet, og som du også siterer. Alle som ønsker å ta en bachelorgrad på universitetet må ta Exphil.

        Jeg er enig i formålene med Exphil, men syns ikke de ble godt nok realisert i praksis. Husk at en som studerer filosofi vil få en helt annen opplevelse av Exphil og hva dets utbytte er enn det en student innen et helt annet fagfelt vil få. Som filosofistudent vil man sannsynligvis jobbe videre med det som introduseres i Exphil og se det i en større sammenheng videre i utdannelsen sin. Jeg savner en kobling mellom Exphil og mitt eget fagfelt.

        Ja, det er fullt av argumenter i originaltekstene, men poenget mitt var at jeg syns det er for lite oppmuntring til argumentasjon og refleksjon fra studenten selv. Det hadde vært mer spennende og relevant å bruke originaltekstene som et bakteppe for selv å øve seg på å argumentere og tenke.

        Jeg oppfattet flervalgsprøven som lett kanskje nettopp fordi jeg hadde pugget, men en flervalgsprøve er muligens ikke den beste måten å teste studentene på i utgangspunktet.

        Til slutt vil jeg si det ikke er riktig å konstantere at «Nå er vel også resten av Marias kritikk blitt tilbakevist» fordi du/dere er uenige i opplevelsen jeg hadde av Exphil. Opplevelsen og kritikken min er fortsatt, etter deres kommentarer, like gjeldende som før.

        1. Geir Brændvik sier:

          Jeg skal ikke si noe om hva dine opplevelser er, Maria. Vi snakker om argumentasjon nå.

          Du sier: «Det hadde vært mer spennende og relevant å bruke originaltekstene som et bakteppe for selv å øve seg på å argumentere og tenke.»

          Ja, det var det jeg prøvde å anskueliggjøre ved å vise til etikkteksen til Kant på pensum. I den forbindelse ga jeg en generell omtale, som burde få deg til tenke. Du husker sikkert det om hypotetiske imperativ (til forskjell for de kategoriske). Hypotetiske imperativ pålegger deg å gjøre noe om du vil oppnå det målet du har satt deg. Om du vil bli flink til å spille gitar, så må du øve. Gitt målet – som det er opp til deg selv å velge – så må du også ville midlene (øvingen). Vil du ikke øvingen, så kan du gi blaffen i målet. Dette gjelder generelt. Du er fri til å sette målet, man da blir midlene nødvendig.

          Samme med utdannelsen din; hvis du vil ta en bachelorgrad, så må du ta ex.phil. Men det er altså noe som du selv har pålagt deg, i og med at du ville ha en bachelorgrad. Så ja, ex.phil. er obligatorisk, men ikke mindre frivillig av den grunn. Det er forskjell på å ha en målsetting og det å bedrive ønsketenking. Ønske oss kan vi hva som helst.

          Dette er noe vi alle vet. Dette er noe vi blir ennå mer klar over logikken i når vi forholder oss til den nevnte Kant. Dette er noe som tilhører det argumentative arsenal som studier av tekster kan lære deg noe om. Du kan øve deg i å tenke ved å forholde deg til slike tekster. Du kan lære deg å lese ved å forholde deg til slike tekster. Det er nesten ingen grenser for hva du kan lære av visse tekster.

          Menondialogen er noe av det første en møter på ex. phil. Der snakkes det om dygdens opphav. Kommer den fra læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Hvordan argumenteres det her? Skal vi la oss lede av Platon til å få innsikt i det argumentative ved å gå etter argumentasjonen han bruker i teksten, eller skal du sette deg ned å mene i vilden sky? Ting krever øvelse, sier jeg til studentene mine. Dere må gå gjennom tekstene, gjøre hjemmeleksa. Men alt for mange er late; i stedet for å øve, så vil de aller helst at jeg skal fortelle dem det hele mens de sitter der med bena på bordet – akkurat som Menon. Øvelse blir bare nevnt én gang i begynnelsen i dialogen, og dukker så ikke opp noe mer. Men du finner den implisitt hvis du går inn i teksten og prøver å tilegne deg den argumentative struktur som teksten har. Det er synd om du ikke ser at slikt arbeide – tekstlesning – er en øvelse i argumentasjon og tenking også fra leserens side. Men de fleste er intellektuelt late (ikke rettet mot deg), og foretrekker å ha bena på bordet, bli fortalt ting av læreren og pugge repetisjonshefter til bruk til flervalg og grunnlag for essayskriving.

          De har selv valgt det, men gidder ikke å ta sine egne valg alvorlig. Som om alt det vi frivillig har pålagt oss selv skal være så voldsomt morsomt.

          1. Ina sier:

            Geir, du skriver: «Men de fleste er intellektuelt late (ikke rettet mot deg), og foretrekker å ha bena på bordet, bli fortalt ting av læreren og pugge repetisjonshefter til bruk til flervalg og grunnlag for essayskriving.» Dersom dette er tilfellet for flertallet av studentene, vil det ikke da være grunn til å i det minste reflektere over hvordan faget undervises? I kommentarene dine over er det er kun argumenter for hvorfor undervisningen er som den er nå, ingen refleksjon over andre muligheter.

            For vi er enige, generelt velger studentene minste motstands vei. Men av nettopp den grunn vil jeg argumentere for at det er ikke bare viktig, men nødvendig å se etter andre måter å undervise faget på. Det hjelper ikke å argumentere for hvorfor læringsmålene er som de er når de fleste studentene ikke når de (ref. sitatet over). Da må det være noe feil med veien til læringsmålene. Det er synd å se at du ikke er villig til å reflektere over gjennomføingen av faget og går i forsvarsposisjon for å forsvaret faget som helhet i stedet.

          2. Geir Brændvik sier:

            Til Ida som sier at det gjelder flertallet av studentene, denne latskapen jeg omtaler. Det har jeg aldri sagt. Det var relatert til de som både Maria og jeg har observert som ganske umotiverte.

      2. Vigdis sier:

        Jens sa: «Kanskje det ble slik for deg, men jeg leser mengder av oppgaver som viser at exphil-studenter er i stand til å studere dette uten å pugge. Det har vel noe med modenhet og innstillingen til faget i utgangspunktet.»

        Du sa: «Ex.phil er ikke ment å være en eksistensiell sak hvor en skal kunne legge frem sine egne tanker. Det er et fag som gir substansiell innsikt og rent generelle evner i å kunne lese en tekst – noe de færreste kan – og å utvikle argumentative ferdigheter.

        At studentene er for late til å se dette, er neppe ex. phils feil.»

        At du gjemmer deg bak fellesbetegnelsen «studentene» gjør kanskje at du kan si at du teknisk sett aldri skrev at Maria var lat, men med avsnittet du har med over er det helt tydelig at Maria er en av studentene du refererer til, og dermed kaller du henne lat.

        Selv jeg, som «er for lat til lese» (sic), ser at kritikken av faget blir møtt med generaliseringer og antagelser om Maria som person, en nedlatende holdning til studenter og det som i beste fall er en uvilje mot å forstå det som skrives.

        Hvis det å «utvikle argumentative ferdigheter» er noe man lærer i Ex.phil, skulle man vel kunne forvente bedre enn dette av «personer med emneord ‘Ex.phil'». Den eneste som imponerer meg i denne diskusjonen er Maria, som svarer tydelig og respektfullt og holder seg til saken.

        Forøvrig er ikke Ex.phil et fag vi frivillig har valgt å ta. Det er mange fag som er obligatoriske for å få en grad i fysikk som jeg kan gå med på at man likevel kan kalle frivillige, fordi disse er en nødvendig del av det å bli en fysiker. Det er derimot ikke Ex.phil.

        1. Geir Brændvik sier:

          Du forstod aldri at noe som er obligatorisk er frivillig. Les om igjen det jeg sa. Poenget er ikke hva som er nødvendig i dine øyne for å bli fysiker, men hva som kreves for at du skal kunne bli det ved å studere ved UiO.

          1. Vigdis sier:

            Fra bokmålsordboka:
            «obligatorisk a2 tvungen, ikke valgfri»

            «fri|villig a2
            1 av egen vilje, selvvalgt, godvillig, valgfri»

            Obligatorisk er definert som ikke frivillig, så da håper jeg vi kan la det ligge. Ord har en betydning, og det blir meningsløst å bruke dem hvis du ikke kan forholde deg til det. (Like meningsløst som å si at «noe som er obligatorisk er frivillig».) At jeg ikke er enig med deg betyr ikke at jeg ikke har lest det du skriver, så du kan spare deg kommentarer som «les om igjen».

            Jeg legger merke til at du kun svarer på det siste, lille avsnittet i kommentaren min til deg. Kanskje du må «lese om igjen»? Eller kanskje du er enig i resten? De kommentarene som har kommet fra deg siden sist jeg postet har i hvert fall understreket poenget mitt.

  10. Ina sier:

    Hei!
    Her kommer det en kommentar fra en realfagsstudent til 😉

    Selv er jeg helt enig i at Exphil burde være en del av allmennkunnskapen vår, men det er også viktig å kunne sette filosofi og moral i sammenheng med eget fagfelt. Læringsmålene til Exphil synes jeg er fine, men som Maria påpeker nås ikke målene slik faget er i dag. Etter min mening er det da gjennomføringen av faget som er problemet, ikke formålet eller motivasjonen til å ha faget. Det er gjennomføringen av faget jeg synes er interessant å diskutere og jeg tror også at det var det Maria ønsket.

    Så derfor over til mitt forslag til hva som kunne vært gjort med faget. Dersom faget vinklet mer inn mot de ulike fagfeltene, for ekempel realfag for min del ville relevansen til resten av utdanningen økt. Dette ville ført til høyere motivasjon for flertallet av studenter og faget sitt rykte som «ubrukelig» ville forsvunnet fordi studentene lettere ville sett nytten av faget. Da jeg tok faget ønsket jeg meg flere problemstillinger som var mer direkte relevante til realfag. Eller i det minste at vi kunne velge en semesteroppgave som vinklet litt mot realfag (de aller fleste får ikke velge oppgave).

    Forslaget mitt er ikke veldig spesifikt, men fortsatt mer relevant til diskusjonen Maria ønsket å starte.

    1. Geir Brændvik sier:

      Vi har ex. fac. som var ment å koble nærmere opp til faget. At mat. nat. ikke ser seg hjulpet av noe slikt, det er deres problem. Andre fakultet har det. Det er ikke et problem ved ex. phil.

  11. Eg syns tilnærminga di er veldig konstruktiv, Maria! Og det er neimen ikkje nokon løyndom at exphil funkar dårleg for realfagsstudentane slik det ligg an i dag. Desto meir synd å sjå to filosofitilsette vere så hårsåre og utan evne til å ta til seg konstruktiv kritikk, eller i det minste diskutere det. Saugstad og Brændvik: eg vil foreslå at de tar kontakt med MN-fakultetet (t.d. Knut Mørken, leiar for InterAct) og diskuterer korleis dei tenker om undervisning. Kanskje de kunne ha god nytte av litt røynsleutveksling.

    1. Geir Brændvik sier:

      Pjatt! konkretiser hva du mener.

  12. Vebjørn Sture sier:

    For å ha det sagt: Det er ikkje berre realfagsstudentar som erfarer at exphil på UiO fungerer dårleg. Det som kunne – og burde – vore eit godt og viktig fag, framstår i staden som eit endelaust eksperiment på kor mange studiepoeng universitetet maktar å produsera med minst mogleg innsats. Når me så ser i kommentarfeltet her korleis sakleg og konstruktiv fagkritikk vert møtt frå universitetet si side, er det ikkje vanskeleg å skjøna kvifor det aldri ser ut til å besna.

    Frå professoralt hald vert det elles vist til den påståtte intellektuelle latskapen hjå studentane. I den grad det er sant, vert det langt overgått av den pedagogiske latskapen som universitetet og professorane legg for dagen. Det finst ikkje noko som smakar meir av akademisk metervare enn ei exphil-førelesing på UiO.

    For å seia det med Aristoteles: Som du sår, skal du hausta.

    1. Geir Brændvik sier:

      Dette er jo bare tøys. Hvilke spesifikke saker er det du tenker på? Konkretiser!

  13. Geir Brændvik sier:

    Oppsummert:

    Maria sa at ex. phil. var pugging og etterlyste trening i argumentasjon.Å gjøre ex.phil. til pugging er hinsides og går mot hele poenget ved ex. phil. Dette er blitt begrunnet både i hva en forventer å oppnå ved studiet og hva pensum kan gi. At en velger å gjøre noe annet ut av det, det blir den enkeltes valg. Det etterlyses argumentativ opplæring fra Marias side. Det er tilstede for den som vil; det er blitt fortalt at slikt forutsetter at en 1) ser på tekstene som eksempler i argumentasjon, og at 2) en lærer slikt bare ved å selv gå inn i tekstene å oppøve sin evne til dette. Det holder ikke å plassere bena på bordet og å være lat. (Den som vi ha flere eksempler på hvordan pensum gir en mulighet til å oppøve sin argumentativ evne, må bare spørre; jeg skal mer enn gjerne svare.)

    Det er hva jeg har snakket om. At en ikke mener ex. phil. er relevant, det er en annen greie. At de kunne vært lagt opp på en annen måte er også legitimt å problematisere. Men i forhold til hva Maria sa i sitt åpningsinnlegg, så er det ingen grunn til å sutre.

    Dere må bare lære dere å lese.

  14. Geir Brændvik sier:

    Hordan begrunner Smart at utilitarismen er den beste normative etiske teori?

    Fortell meg hva som er pugg her, Maria!

    Fortelle meg hvilke argumentative strategier Smart bruker i teksten!

    Fortelle meg hvorfor du ikke lærer noe om argumentasjon ved å forholde deg til slike spørsmål!

    1. Jeg har allerede svart på hvordan jeg mener at det argumentative mangler i Exphil i mine tidligere kommentarer, Geir.

      Du skriver i kommentaren din fra forrige uke: «Jeg skal ikke si noe om hva dine opplevelser er, Maria. Vi snakker om argumentasjon nå.» Men du fortsetter å skrive om hvordan jeg (og andre studenter med min oppfatning) burde ha opplevd Exphil, og at vi er late som ikke har fått like mye ut av det som du mener at vi burde.

      I dine siste kommentarer skriver du: «At en ikke mener ex. phil. er relevant, det er en annen greie. At de kunne vært lagt opp på en annen måte er også legitimt å problematisere.» Dette er temaer jeg tar opp i det opprinnelige innlegget mitt og som flere av de andre kommentatorene her har prøvd å ta opp med deg, men som du ikke vil svare på. Disse spørsmålene henger direkte sammen med hvorvidt Exphil blir et puggefag eller ikke og hvor mye studentene får ut av Exphil, og kan ikke skilles ut som «en annen greie». Det er nettopp måten Exphil er lagt opp på som jeg ønsket å skape debatt om med innlegget mitt.

      Jeg skjønner godt at du er lei av studenter som snakker negativt om Exphil, men kanskje det faktisk ligger noe der? Jeg syns det er synd at du ikke er villig til å reflektere over hva som kunne vært gjort annerledes, men fortsetter å forsvare Exphil slik som det er i dag og legger all skylden på studentenes latskap, fremfor å reflektere over hvorvidt det er noe feil med undervisningsopplegget.

      1. Geir Brændvik sier:

        Mange ting du tar opp, og som jeg ikke har sagt noe om. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har ikke sagt noe om hvorfor vi skulle ha ex. phil.

        Du må gjerne gjøre ex.phil. til et puggefag, men det blir din greie. Det er ingenting ved ex.phil. som skulle gjøre det til det. Eksemplene jeg har gitt skulle være greie nok.(Du unngår glatt å gå inn på det!) Intet i hverken formål eller pensum tilsier det du påstår. Hva du selv har gjort det til er noe annet. Det kan du ikke gjøre ex. phil. skyldig i.

        Du etterlyser den argumentative øvelse. Fortell nå hvorfor den er fraværende i det jeg har sagt. Den er der for den som vil. Vil en ikke, så kan ikke ti ville hester hjelpe.

        Vet ikke om du er lat. Jeg bokstaverte ganske klart at latskapen var min måte å analysere den manglende motivasjonen som vi begge har erfart. Det er ingen grunn til å ta minste motstands vei; hvilke fag er det som er basert på et slikt opplegg, selv om det fins studenter som av latskap velger den? Det er ingen grunn til å ikke ta sine egne frivillige valg – som innebærer ex. phil. – alvorlig. Hvorfor skal en ikke gjøre det meste ut av det en bruker tid på, fremfor å gjøre det minste ut av det? Muligheten ligger der. Hvorfor grep du den ikke?

        Det er ingen grunn til å snakke om ting som jeg ikke har snakket om når en argumenterer mot meg. Saklighet, heter det. Relevans, heter det.

        Takker for samtalen.

  15. Geir Brændvik sier:

    Til Vigdis, som sa:

    «Fra bokmålsordboka:
    «obligatorisk a2 tvungen, ikke valgfri»

    «fri|villig a2
    1 av egen vilje, selvvalgt, godvillig, valgfri»

    Obligatorisk er definert som ikke frivillig, så da håper jeg vi kan la det ligge. Ord har en betydning, og det blir meningsløst å bruke dem hvis du ikke kan forholde deg til det. (Like meningsløst som å si at «noe som er obligatorisk er frivillig».)

    Som jeg sa; les det jeg skrev, så ser du hvor feil du tar, og hvor lite en lærer av å lese ordbøker!

    Det er helt opp til deg selv å sett visse mål. Om du vil ha en eksamen på universitetet eller ta en sydentur. Når du engang har satt deg et mål, så er du også tvunget til å iverksette de midler som bringer deg til målet. Det fritt valgte målet gjør midlene nødvendige! Om du må sitte i kassa på supern for å finansiere sydenturen, eller om du nå må ta ex. phil. for å ta graden i fysikk. Om nå de midlene du altså er tvunget til å ta, gitt at du har satt deg et mål, også inneholder obligatoriske øvelser – som en del av de midler som du ikke kan velge bort, såfremt du vil målet – endrer ikke på du selv har pålagt deg dette obligatoriske frivillig ved at du satte målet.

    Du må gjerne lese flere ordbøker, men argumentativ kraft gir det ikke uten videre.

    Pliktens opphav er friheten. Eller som det altså heter i verdens vakreste setning, som jeg serverer ex. phil. studentene mine: Jeg har selv bestemt meg for å la meg bli bestemt av.

    Vi setter oss mål, og det å sette seg mål er å velge midler som må til for å realisere det. Gir du blanke i midlene står du igjen med et lite ønske. Ønske oss kan vi hva vi vil. Av og til skulle en sågar ønske at en kunne fly som fuglen.

    1. Vigdis sier:

      Og hvis du leser det jeg skrev ser du at jeg sier at jeg har lest kommentaren din (flere ganger enn den fortjener, kan jeg legge til) og at jeg likevel ikke er enig med deg. Kanskje du må lese en gang til?

      Ordet frivillig mister all mening sånn du bruker det. Da blir til syvende og sist alt frivillig bare fordi man har valgt å leve videre. Disse «filosoferingene» rundt hva frivillighet er er neppe interessante for noen andre her enn deg, så kan du ikke heller svare på dette: Hvorfor skal Ex.phil være et middel for å nå målet om å bli fysiker? Hvorfor er det nødvendig? Hvorfor skal det være en obligatorisk del av en grad i fysikk (og alle andre fag)?

      1. Geir Brændvik sier:

        Gir meg i møtet med slik vrangvilje. Poenget er ikke om ex. phil. har noe som helst å gjøre med det å bli fysiker, like lite som det å sitte i kassa på supern har noe å gjøre med å sole seg i syden å gjøre.

        Universitetet har bestemt at du skal gjennom ex. phil. for å ta graden. Punktum. Om ex. phil. overhodet skal eksistere er et annet spørsmål; enn så lenge er det der, og det må du bare forholde deg til, på samme måten som du må tjene penger til sydenturen.

        1. Vigdis sier:

          Hehe, med vrangvilje skal vrangvilje fordrives, Geir.

          Det er nettopp om Ex.phil (som det er i dag) skal være et obligatorisk emne som er poenget! Jeg forholdt meg til Ex.phil da jeg måtte (og fikk en A, enda jeg er «for lat til å lese»), men det er heldigvis ikke sånn at man bare må godta alt man ikke er fornøyd med. I stedet kan man gjøre som Maria og komme med konstruktiv kritikk og forslag til forbedringer, og så kan man håpe at de som er ansvarlige er voksne nok til å ta til seg denne kritikken på en ordentlig måte og vurdere om det er noe man kan gjøre noe med. Kommentaren din under (fra 22. oktober 2015, 23:01) er et eksempel på en god måte å møte kritikken på, i motsetning til alle de andre kommentarene dine her.

  16. Geir Brændvik sier:

    En ting som jeg er enig med deg i åpningsinnlegget ditt, Maria, det er at det er for mange tekster (tenker spes. på del I). Hvis en skal gå gjennom alle tekstene på seminarene, så blir tiden i mer enn knappeste laget. Slett ikke bra. (Selv fokuserer jeg på en del sentrale tekster som studentene også skriver essay i forhold til, og går med harelabb over andre. Det er et valg jeg har tatt; om andre lærere gjør det samme, se det vet jeg ikke.) Her er fagkritikk på sin plass.

    Noe annet, som du ikke nevnte, er at noen av av tekstene er i vanskeligste laget. «Om sjelen» (Aristoteles) er nesten ugjennomtrengelig. Å ha en slik tekst på pensum er nesten hinsides – hva forventer en egentlig at folk som kommer fra videregående skal kunne få ut av en slik tekst. Nesten ingen ting. Men hvorfor skal en ha en tekst på pensum som en ikke forventer at studenten skal få noe ut av? Slike ting er viktig å snakke om, selvfølgelig. Også her er fagkritkk på sin plass.

    Vi har etikk innen del I og hele del II er viet etikk. Trenger vi all denne etikken? Hvorfor ikke få inn politisk filosofi og mindre etikk? Sted for fagkritikk.

    Gir sammensetningen av ex phil. god mening. Er det en rød tråd i det hele, eller fremstår det for det meste som en tilfeldig sammenrasket samling av tekster? Plass for fagkritikk.

    Det er sikkert mange andre ting også, men som altså ikke har vært mitt tema her.

    Personlig er jeg av den formening at det beste opplegget hadde vi den gang det såkalte førstesemesterstudiet eksisterte; det bestod av filosofihistorie, språk og argumentasjonsteori, vitenskapsteori samt en fellesdel i etikk og rasjonalitet, og på toppen ex.fac. Det var avsatt et helt semester for dette! Så kom den såkalte kvalitetsreformen i 2003. Da satt vi igjen med det ex.phil. dere kjenner idag, og ex. fac. på noen fakultet. (Mat. nat. har vel ikke ex. fac., men noen ekstrakurs i matematikk?) Innbakt i denne kvalitetesreformen var at kontakten med studentene skulle bli bedre, bl. a. gjennom veiledningen. Her har ex. phil. vært den flinkeste i klassen, vil jeg påstå. Men det er klart, universitetet blir mer og mer en pølsefabrikk, og det er budsjetter og bunnlinjer. All denne veiledningen koster, så nå sitter de vel og pønsker ut måter å gjøre det billigere på. Slikt er også ting som studentene bør engasjere seg i.

  17. Geir Brændvik sier:

    I forbindelse med diskusjonene i forkant av innføringen av den såkalte kvalitetsreformen, så skrev jeg dette:

    http://folk.uio.no/brandvik/Tekster/Omkring_FS.shtml

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.