Her er ukens oppsummering:

AST2210 Observasjonsastronomi

Vi har snakket mer om interferometri. Det innebærer f.eks. å bruke flere teleskoper sammen for å studere et signal. Et eksempel er ALMA (Atacama Large Millimeter Array) i Chile. Se en «trailer» om teleskopene.

To av radioteleskopene til ALMA. Bilde: ESO

Vi har også begynt å snakke litt mer om diffraksjon, noe vi har vært litt inne på tidligere.

Ellers har jeg jobbet med labrapporten fra forrige ukes lab, som jeg skrev om i går.

FYS2160 Termodynamikk og statistisk fysikk

Denne uken har vi heller ikke hatt forelesninger pga. laboratorietimer. I lab’en denne uken handlet det om faseoverganger, nærmere bestemt overgangen fra is til vann og fra vann til damp. Ved å smelte en isklump i vann mens vi loggførte temperaturendringene kunne vi regne ut smeltevarmen for is, dvs. hvor mye varme som trengs for å omgjøre is til vann. Deretter kunne vi, ved å koke vann under ulike lavtrykk og opp mot atmosfæretrykk, loggføre hvordan temperatur- og trykkendringene hang sammen og slik beregne fordampningsvarmen for vann, dvs. hvor mye varme som må tilføres for at vann skal bli til damp. Vi fant verdier veldig nære tabellverdier 🙂

Loggføring av temperaturer og trykk.

Oppsett for koking av vann ved ulike trykk.

Nå er vi altså ferdig (hurra!) med de to obligatoriske laboratorieøvelsene vi må gjøre i dette kurset. Jeg må si at læringsutbyttet ikke er så stort med tanke på tiden man bruker på det. Det blir mye mas for lite …

EXPHIL03 Examen philosophicum

Denne uken har vi fortsatt med etikk, denne gang Charles Fried og deontologi, en etisk retning som kort fortalt sier at målet ikke helliger middelet – en motsetning til utilitarismen vi snakket om forrige uke hvor målet stod i fokus. Han sier videre at vi bare kan stilles til ansvar for intensjonene våre, ikke bieffektene av våre handlinger.

Frieds kjernesak er respekt for personer. Enkeltpersoner skal ikke ofres selv om det kan oppnå en økt lykke for flere enn dersom personen ikke ble ofret. På den andre siden står igjen utilitarismen hvor målet er å maksimere lykken for flest mulig, selv om det er på bekostning av noen få.

Videre sier Fried at det finnes kategoriske normer som er absolutte, slik som at man ikke skal lyve, ikke drepe uskyldige personer, osv. Men så sier han at de kategoriske normene skal settes ut av spill i «katastrofale» situasjoner, så plutselig finnes det unntak til det absolutte, og da er det jo bare tull å snakke om at noe er absolutt i utgangspunktet. Så jeg ble litt oppgitt av Fried. Det ble bare vingling.

STK1000 Innføring i anvendt statistikk

Vi har begynt å snakke om enkel lineær regresjon. Da ser man på forholdet mellom variabler og forsøker å finne den lineære kurven som passer best med dataene man har, slik at man kan si noe om utfallet av fremtidige observasjoner. Vi skal snakke mer om dette neste uke.

God helg!