Vinnerne
Kavliprisen er en forskningspris som deles ut annenhvert år i Oslo (første gang i 2008). Det gis ut innen tre felter:
- Astrofysikk
- Nanovitenskap
- Nevrovitenskap
Årets vinnere innen astrofysikk var Alan Guth, Andrei D. Linde og Alexei A. Starobinsky for deres banebrytende arbeid innen teorien om kosmisk inflasjon (et konsept som i sin tid faktisk ble foreslått av Alan Guth!).
Så hva er kosmisk inflasjon? Teorien er en del av Big Bang-modellen og sier at universet i løpet av noen brøkdels sekunder, like etter det ble til i det store smellet, ekspanderte ekstremt fort. Denne teorien forklarer visse observasjoner vi gjør av universet.
Foredragene
I forbindelse med Kavliprisen har det vært en rekke populærvitenskapelig foredrag. På onsdag pratet den kjente fysikeren Brian Greene om jakten på Teorien om alt!
Slik situasjonen er nå har vi nemlig to fysiske teorier som er ledende: den generelle relativitetsteorien for de store skalene og kvantemekanikken for de små skalaene. De fungerer strålende på hvert sitt område, men lar seg foreløpig ikke forene over alle størrelsesskaler. Derfor er man på jakt etter en felles teori som kan forklare både det store og det små i samme vending.
Det er i den anledningen strengteori kommer inn i bildet. I strengteori tror man at de mest elementære bestanddelene som finnes er bittesmå strenger som vibrerer med ulike frekvenser. Det vi i dag kaller elementærpartikler (elektronet og kvarkene) og alle andre partikler skal i følge teorien bestå av disse små strengene. Disse strengene er dessverre for små til å kunne observeres med våre instrumenter, pluss at man trenger 11 dimensjoner for at matematikken i strengteori skal funke. Det høres jo kanskje litt voldsomt ut?
Strengteorister tror at det finnes sammenkrøllede dimensjoner som er så små at vi ikke opplever dem. Jaha … Strengteori høres fort ganske snodig ut for folk flest. Brian Greene fortalte at han stadig blir møtt av folk som lurer på hvorfor han gidder å kaste bort tiden på noe sånt. For hva om teorien ikke stemmer? Da svarte Greene: «It’s not about the theory, it’s about finding the truth.» Det viktigste er ikke at han har rett. Han vil bare forsøke å finne ut om strengteori kan være svaret. Han syns det er kjempefint hvis det er noen andre som finner ut noe annet! Det er en av de tingene jeg elsker med vitenskapen: Det viktigste er at vi sammen kan gjøre fremskritt innen vår forståelse av universet. Og det er ikke så viktig hvem som gjør det, vi har bare lyst til å vite hvordan ting fungerer ⭐
Brian Greene i Universitetets Aula.
På torsdag var hele dagen viet astrofysikken, for da var det The Kavli Prize Symposium in Astrophysics, arrangert hos Det Norske Videnskaps-Akademi, i deres aldeles nydelige bygg på Frogner.
Det ble holdt syv foredrag, hvor de fleste var veldig gode og spennende. Presidenten av Den internasjonale astronomiske union ønsket velkommen. Deretter hadde hver av de tre prisvinnerne et kort foredrag om ulike inflasjonsrelaterte temaer.
Alan Guth forteller om inflasjon.
Videre var temaene for foredragene kosmologi med Planck-satelliten, rollen til magnetiske felt i stjerners liv og asteroseismologi. Deretter fikk vi høre historien bak Zooniverse, et fantastisk webprosjekt hvor alle som vil kan være med å gjøre forskning. Når Zooniverse først startet var det galakseklassifisering som var temaet (da under navnet Galaxy Zoo). Men nå har prosjektet vokst og tar for seg temaer som Månen, Solen, eksoplaneter (planeter rundt andre stjerner enn Solen), Mars, stjerneformasjon, sorte hull og asteroider, samt en rekke ikke-astronomiske temaer innen klima, biologi, natur, osv. Det legges stadig ut nye forskningsprosjekter som man kan være med på 😀
Det ble også snakket om massive sorte hull og galakser. Man tror at det finnes massive sorte hull i sentrum av de fleste galaksene. Men så er det slik at disse ble til mye tidligere i universets historie enn teoriene våre tilsier. Det syns jeg høres ut som et innmari spennende tema og lurer på om det kunne vært noe å skrive masteroppgave om?
Dagen ble avsluttet med et foredrag om Mars Curiosity Rover.
Mars Curiosity-forsker, Scot Rafkin, oppsummerer hva konklusjonen er i spørsmålet om Mars er beboelig eller ikke.
Meg (til høyre) sammen med formidlingsansvarlig ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Kathinka (som jeg forøvrig jobbet for i sommer).
