Er hverdagen mer spennende for en fysiker?

Kan fysikkunnskaper gjøre hverdagen mer spennende?

En venninne spurte meg forleden dag om hverdagen er mer spennende når man er fysiker, fordi man da vet mer om hvordan ting rundt seg fungerer. For kan man ikke noe særlig fysikk (eller biologi eller kjemi), er det lett å slå seg til ro med at ting er som de er, uten å tenke så mye på hvorfor og hvordan de fungerer.

Svaret er ja! Man verdsetter kompleksiteten rundt seg når man begynner å se hva som skjuler seg bak fasaden. Og når man først begynner å lære litt, får man lyst til å lære enda mer, for det er jo så fascinerende alt sammen! Ting viser seg å være overraskende intrikate og sammensatte, og det er utrolig tilfredsstillende å vite om og skjønne noe av dette. Enten det er nokså grunnleggende ting som å forstå hvorfor himmelen er blå eller vite at de fleste grunnstoffene er blitt lagd inni stjerner («We are made of star stuff», som Carl Sagan en gang sa), eller mer underlige ting slik som relativitetsteori og uskarphet; temaer som forteller om en verden som er uvant å forestille seg fordi vi ikke opplever den til daglig med våre egne øyne; temaer som gjør at intuisjonen vår virkelig blir utfordret! Det er artig å oppdage hvor rar verden vår faktisk er.

Og alle disse fine, finurlige tingene jeg etterhvert lærer meg om verden kan jeg gå rundt og tenke på og undre meg over, og plutselig oppdager jeg en ny sammenheng jeg ikke har sett før og vips, så gir verden litt mer mening. Det er på en måte betryggende å vite at ting henger sammen og i stor grad lar seg forklare (selv om det fortsatt er mye vi ikke har funnet ut av ennå), og at jeg selv kjenner til litt av forklaringen. At ting lar seg forklare gjør de vakrere, syns jeg: Alt er ikke bare kaos; det henger sammen på et elegant vis. Universet er virkelig helt fantastisk!

Alt dette får meg til å tenke på videoen The Beauty of Mathematics, som viser noe av det matematikken kan brukes til å beskrive, på en poetisk og visuelt flott måte:

Hva syns du er det beste ved å kunne litt naturvitenskap?

Hovedbilde: Kollasj av bilder fra Wikipedia

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Eirik Newth sier:

    Richard Feynman har skrevet noe klokt om dette:

    “I have a friend who’s an artist and has sometimes taken a view which I don’t agree with very well. He’ll hold up a flower and say «look how beautiful it is,» and I’ll agree. Then he says «I as an artist can see how beautiful this is but you as a scientist take this all apart and it becomes a dull thing,» and I think that he’s kind of nutty.

    First of all, the beauty that he sees is available to other people and to me too, I believe. Although I may not be quite as refined aesthetically as he is … I can appreciate the beauty of a flower. At the same time, I see much more about the flower than he sees. I could imagine the cells in there, the complicated actions inside, which also have a beauty. I mean it’s not just beauty at this dimension, at one centimeter; there’s also beauty at smaller dimensions, the inner structure, also the processes.

    The fact that the colors in the flower evolved in order to attract insects to pollinate it is interesting; it means that insects can see the color. It adds a question: does this aesthetic sense also exist in the lower forms? Why is it aesthetic? All kinds of interesting questions which the science knowledge only adds to the excitement, the mystery and the awe of a flower. It only adds. I don’t understand how it subtracts.”

    1. Ja, det sitatet er utrolig fint og velbeskrivende! 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.